Les alt for bare 10 kr!

Håvard var ekspert på sykdom hos eldre. Da kona Ingebjørg fikk demens ble han selv pårørende

– Man må ikke la seg skremme av det forstandsmessige forfallet, men søke den sjelelige kontakten med det innerste menneske, og holde fast på den kontakten, sier overlege Håvard Heggdal.

Publisert 10. oktober 2019

– Kan man egentlig elske, uten å huske?

– Ja, det kan man, sier Håvard Heggdal.

Han ser opp med et glimt i øyet.

– Det skal jeg bevise for deg, legger han til.

Her og nå

Vi sitter i en eldrebolig utenfor Molde sentrum. Utenfor er det tåke over fjorden, slik at vi bare aner fjellene i horisonten. 

Håvard Heggdal er pensjonert overlege med spesialisering i geriatri:­ Sykdommer hos eldre. I Molde er han en kjent debattant i Romsdals Budstikke når det gjelder spørsmål knyttet til eldreomsorg. De siste ti årene før hun døde, våren 2019, hadde hans ektefelle og livs kjærlighet Ingebjørg, opplevd merkbare symptomer på vaskulær demens. Progresjonen økte etter et lettere slagtilfelle i 2012.

Heggdal har dekket på med brød, smør, ost, sylte­tøy. Vi har snakket i omlag en time om det generelle: Om hans erfaringer med å være tett på mennesker som merkes av alderdommen – tett på – men ikke personlig rammet, som lege. Heggdal forteller om den lille nærheten som skal til for at en som ligger på det siste, skal oppleve seg sett og kjenne tilhørighet. 

Det er først nå vi nærmer oss hvordan det opplevdes da han sto overfor vaskulær demens, ikke som lege, men som ektefelle.

– Hvis hun ikke lenger husket det dere hadde opplevd sammen... Hva gikk tapt da?

– Det er her og nå som betyr noe. Her og nå. Nærheten og kontakten, sier Heggdal.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også