Jødiske grav­støtter brukt som gatesteiner

Etter krigen kunne du finne jødiske gravsteiner i gatene i Polen. – Dette ville man ikke gjort med kristne graver, sier Ewa Mork.

Reportasje

På Bródno jødiske gravlund i Warszawa ligger gravstøtter i hauger, tett i tett. Midt inni står en paviljong, med en rund steintrapp hvor biter av steiner er samlet til en slags vegg rundt trappa.
Det er rester av gravstøtter som er funnet helt andre steder.

Under krigen ble jødiske gravlunder over hele Polen robbet av tysk­erne og brukt til andre bygg og gater.

Gravsteiner som er funnet igjen, blir også plassert her.

Les mer: Ber om hjelp til polske jøder

– Noen ganger gadd de ikke snu gravsteinene

– Gravsteiner ble brukt til gatesteiner. Folk gikk på dem. Det er helt grusomt, dette ville de ikke gjort med kristne gravstøtter. Du kan finne det i Polen fremdeles, sier Ewa Mork.
Hun er leder for Dokumentasjonsavdelingen på HL-senteret, og forklarer at Polen var et ruinert land etter krigen. Jødiske gravstøtter fikk ligge på gatene etter krigen også.

– Noen ganger gadd de ikke snu steinene engang, slik at 
inskripsjonen var synlig. Du kunne finne rester på de underligste steder – i hager, i en mur. Det var ingen til å protestere på dette, for nesten hele det jødiske samfunnet var jo utryddet, sier Mork.

Oppussingen av Bródno-gravlunden startet i 2014. Da ble også gravsteiner fra en park hentet tilbake. Gravstøttene var brukt til å bygge et lysthus i en park i den polske hovedstaden. Den har røtter helt tilbake til 1780 og er Europas største.

Det var de mindre, ukjente og bortglemte gravlundene Monika Krajewska og ektemannen Stanislaw Krajewski  lette etter. Det var et møysommelig 
arbeid som de staret med allerede på 70-tallet.

De kartla en del av Polens glemte historie: De jødiske gravlundene.

Det var ingen til å protestere på dette, for nesten hele det jødiske samfunnet var jo utryddet

—   Ewa Mork

Rundt 1.000 glemte gravlunder er funnet og registrert. Monika Krajewska er kunstner og har fotografert funnene både i bøker og utstillinger.
Arbeidet begynte da Stanislaw Krajewski ble nektet pass og dermed utreise fra Polen under kommunistregimet.

De dro i stedet på ferieturer i Polen, og lette etter gravlunder som ingen visste om.

Ekteparet Krajewski og noen venner registrerte det de fant uoffisielt, men etter 1989 har gravsted-letingen fått økonomisk hjelp fra støttespillere. Senere har det jødiske samfunnet blant annet fått EU-midler til å restaurere gravlundene.– Noen av gravlundene var tomme, du ser dem egentlig ikke. Men gravene er der, det er gravsteinene som er borte, sier Krajewski til Vårt Land.

300 000 er begravet, 3000 gravstøtter igjen 

Ewa Mork på HL-senteret forklarer at det er klare regler for jødiske gravsteder. Man kan ikke fjerne en grav. Det er en av grunnene til at gravstøttene etter hvert står så tett. Man må ha en mur eller et skikkelig gjerde, for å skille gravlunden fra resten av byen. Mange av murene ble bombet i stykker eller forfalt.
– Det var en sorg at murene ble borte, like stor som at gravsteinene ble borte, sier Ewa Mork.

Man regner med at 300.000 mennesker er begravet i Bródno i Warszawa, som er den største jødiske gravlunden i Europa. Men det er bare 3.000 graver – eller gravstøtter som er bevart.

Stanislaw opplevde at hjemlandet protesterte mot og angrep jøder. Da skjønte han at han måtte velge

– Noe har skjedd i Polen, sier Stanislaw Krajewski. Professoren merker økende antisemittisme i hjemlandet.

Les hele historien om Stanislaw og den økte frykten for antisemittisme i Polen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje