Vårt Lands partimåling: Miljøpartier gjør byks og tapper Ap

– Nå er et så stort klimaopprør på gang at det er rom for at flere miljøpartier kan vokse på én gang, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Vi kan stå overfor dramatiske politiske endringer når de to store styringspartiene ikke ser ut til å være rigget for å ta klimautfordringen på alvor, sier Arild Hermstad, nasjonal talsperson i MDG.

MDG-rekord

På Norstats septembergallup rykker MDG frem hele 2,9 prosentpoeng og lander på høye 8,6 prosent. Partiet setter rekord på Vårt Lands stortingsmålinger.

– Etter et historisk godt lokalvalg har vi som mål å gjøre et historisk godt stortingsvalg i 2021. Vi er i maktposisjon i storbyene. Nå må vi vise at vi leverer, sier Hermstad.

SVs fremgang er nesten like stor: Opp 2,8 – og en notering på 9,1. Så sterke tall har ikke SV hatt på en Vårt Land-gallup siden regjeringstiden i februar 2007. Ifølge SV er det partiets beste stortingsmåling på ti år.

– Dette er fantastiske tall. Det er et uttrykk for at folk er opptatt av to store spørsmål om dagen: økende ulikhet og klimakrisen, sier Lysbakken.

BAKGRUNN: Her kan du lese om Vårt Lands forrige måling fra slutten av august

Nær Ap-nivå

De to klimapartiene hever seg dermed høyt over resultatene ved kommunevalget. Og i sum er det bare tre prosenter opp til et Ap som i september går tilbake med 1,4 prosentpoeng. Bare 20,8 prosent av velgerne ville stemt Ap om det var stortingsvalg nå.

[ Vårt Lands partibarometer september 2019 ]

[ Infogram ]

– Dette bekrefter igjen krisen Ap nå opplever, etter et svakt kommunevalg. Vi ser nå en samling i bunn hos Ap, sier valgforsker Bernt Aardal.

Han ser SVs fremgang som en konsolidering av partiet. Det hanker inn usikre velgere og har høy lojalitet blant velgere fra forrige stortingsvalg. Både MDGs og SVs vekst er statistisk sikker. Men galluper kort etter valg gjerne kan ha spesielle utslag, bemerker professoren ved Universitetet i Oslo.

I målingen mangler Ap, Sp og SV ett mandat på flertall. En slik Støre-regjering vil ha solid støtte i bakhånd fra Rødt og MDG. Men Aps synkende kurve endrer nå hele styrkeforholdet internt på rødgrønn side.

[ BERIT AALBORG: «Dersom Høyre og Frp hadde vært jevnstore, er det ikke sikkert døra hadde stått åpen» ]

Maktbalansen

MDG, SV og Rødt er nå samlet større enn Ap. Og når Sp får 15,8 prosent samler de fire partiene hele 37,9 av velgerne – mot Aps lave 20-tall.

– Vi ser nå en forrykking av maktforhold. I Stortinget vil partier som Rødt, MDG og SV samle et stort antall mandater som vil bety mye i maktbalansen, påpeker Aardal.

Bakgrunnstallene er dramatiske for Ap, for det er mulige partnere som tapper partiet. Høyre er med 21,1 prosent større enn Ap, men går også 1,7 prosent tilbake. De fire regjeringspartiene mangler hele 23 mandater på flertall.

– Dette vil de nok bruke mye tid på de neste to årene: Partiene i Solberg-regjeringen må stoppe velgerflukten. Den rødgrønne overmakten er ganske så kraftig, sier Aardal.

Både Lysbakken og Hermstad er tydelige på at et endret styrkeforhold i 2021 vil bety tyngre krav fra SV og MDG.

– Det er bare å se til kommunene. Fremgangen for de andre rødgrønne partiene gjør at Ap må gi oss mer innflytelse, sier Lysbakken.

Konkurranse

Grønn vekst kan også bety hard konkurranse om miljøvelgere og sakseierskap. Men det vil verken Lysbakken eller Hermstad innrømme: Begge mener at for få partier konkurrerer om klimasaken.

Hermstad er uenig i at det er en nullsumskamp om et begrenset antall klimavelgere. Vårt Lands måling viser at partiene som normalt regnes med i denne konkurransen – MDG, SV og Venstre – får hele 21 prosent.

Lysbakken mener på sin side at SV og MDG appellerer til «litt ulike velgere» og at SV har en litt annen klimarolle:

– Det grønne skiftet blir ikke noe av hvis ikke det blir rettferdig. Det kan bare vi sikre, fordi vi har tilhørighet i både miljø- og arbeiderbevegelsen. Vi er både grønne og røde.

[ Grønne partier de siste årene ]

[ Infogram ]

[ Mandatfordeling måling september ]

[ Infogram ]