Les alt for bare 10 kr!

Da kirka brant ned, tok lokalsamfunnet fyr. Hva var det som var så brennbart?

De klarte ikke stoppe byggingen av ei moderne kirke. Men tilhengerne av en kirkekopi mener fortsatt at de hadde rett.

Publisert 13. september 2019

Denne aprilnatta er det vanskelig å få sove for de som bor i nærheten av Kjerkehaugen i Porsgrunn.

En nabo våkner og legger merke til et kraftig oransje lys på persiennene. Han vet ikke at klokka er rundt halv fire og tror det ulmende lyset skyldes en fin soloppgang utenfor vinduet.

Når han går ut døra, ser han store, brennende trebiter regne fra himmelen. Det er så varmt at billyktene smelter.

Denne natta står kirkesjef Johannes Sørhaug og ser flammene spise seg inn i den hvite barokkirka i tre fra 1760. Han blir ved branntomta helt til Kveldsnytt ruller over skjermen mandag kveld, nesten et døgn seinere.

Det er aldri håp for det overtente bygget. Brannfolka kommer for seint, men jobber intenst for at ikke brannen skal spre seg til den verneverdige trehusbebyggelsen i området.

11. april 2011 brenner Østre Porsgrunn kirke ned til grunnen. To unge menn blir seinere dømt for å ha tent på.

Et kall

Beskjeden fra fødebyen slo ned i ham som et lyn. Knut Kallhovde hadde ikke bodd i Norge på 23 år, men idet han får beskjed om at Østre Porsgrunn kirke har brent ned, er det noe som treffer ham. Nå som den er borte, innser han hvor mye kirka der han ble døpt og konfirmert faktisk betyr for ham.

– Det føltes nærmest som et kall, sier Kallhovde.

De siste åtte årene har Knut Kallhovde fulgt kallet, i front i kampen for at 1700-tallskirka skulle fra asken. Kirka var viktig i bybildet, den var samlende ved store høytider og et viktig kulturhistorisk dokument, mener Kallhovde. Derfor er det mange som hadde sterke følelser knyttet til bygget.

– La oss ikke kalle det kopi, det brukes ofte som et nedsettende begrep om noe falskt, sier Kallhovde.

– Vi ønska å gjenoppføre kirka slik den var, så den samtidig kunne møte dagens krav.

ANNONSE
Knut Kallhovde, leder for «Komiteen for gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke» Foto: Erik Enger/Porsgrunns Dagblad

Nytt eller gammelt 

Den aprilnatta slukte flammene mer enn et nesten 250 år gammelt trebygg. De tok med seg lange familierøtter, viktig byhistorie og en tradisjonsbærer hele byen hadde et forhold til.

Røyken hadde knapt lagt seg på branntomta før diskusjonen begynte: Skal kirka bygges opp igjen som den var, eller skal det bygges et nytt og moderne bygg? Alle i byen følte seg berettiga til å mene noe. Facebook-gruppa «Bygg Østre Porsgrunn Kirke opp igjen sånn som den var!!!» ble oppretta allerede dagen etter brannen.

Mens den aktive menigheten har ønska seg et moderne bygg, har tilhengerne av en gjenreising kommet med sterke anklager. Om udemokratiske prosesser, saksbehandlingsfeil og maktarroganse. De mener at folk flest burde ha blitt hørt i saken og at det burde vært folkeavstemning for eller mot en rekonstruksjon av kirka som brant. 

Nostalgi har blitt satt opp mot funksjonalitet, historie mot framtid, og den aktive kjernen i menigheten mot resten av byen.

Nå står bygget ferdig, med sine rette linjer, åpne kirkerom, abstrakte altertavle montert på havblå mosaikk og liturgiske møbler av messingrør og et porselenslignende materiale. Søndag åpner den såkalte porselenskirka, med biskop, ordfører og menighet til stede. 

Tilhengerne av en gjenreising tapte, men mener fortsatt at de hadde rett.

ANNONSE

Beskyldninger

Noen har spøkt med at det ligner en svømmehall, men innsida av nye Østre Porsgrunn kirke lukter ikke klor. Det lukter ferskmontert treverk.

De siste årenes utrettelige kamp har ikke ført noen vei. Tross klager til både biskop, Fylkesmannen, Riksantikvaren og Sivilombudsmannen, har ikke motstanderne klart å stoppe byggingen av ei moderne kirke. Nå har de gått over til å kritisere arkitekturen. I sosiale medier blir porselenskirka omtalt som alt fra fiskekassekatedralen til et pissoar.

– Vi har blitt beskyldt for å være glade for at kirka brant, sier Unni Nord Samdal.

Hun er den femte lederen av Porsgrunn menighetsråd på drøye åtte år, og en av dem som offentlig har måttet forsvare menighetens valg av et modernistisk bygg, ikke en rekonstruksjon av kirka som gikk tapt i flammene. Det har vært stor slitasje på de frivillige, men nå ser menigheten fram til ei åpningsuke fullstappa av program.

– Det er mange som er positive til det nye bygget, men de står ikke nødvendigvis fram i avisa. De mest aktive motstanderne har ikke vært så veldig mange, sier Samdal.

– Men de har vært ressurssterke og taleføre.

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også