Les alt for bare 10 kr!

«Jeg ville ikke være fri. Jeg ville være fange under en veldig plikt»

Det har blåst kraftig rundt Kaj Skagen. I stormsenteret råder fortsatt frykten for at alt blir stående stille.

Publisert 12. september 2019

Kan du si noe sant om deg selv, uten å si noe om andre mennesker?

I Kaj Skagen nye selvbiografi blir vi kjent med vestlendingen og poeten, ekskonene og livsledsagersken, barn, brødre, mor – men først og fremst far, maler og skolestyrer Kaare Johan Skagen. I vår tid ville det han gjorde mot Kaj og brødrene trolig vært å regne for barnemishandling.

– Hva ville faren din sagt?

Over skypeforbindelse fra Bergen legger ikke den bokaktuelle forfatteren skjul på hvor håpløst han synes spørsmålet er.

«Far er død, og lider ikke under det.» Og, legger han til: «å spørre hva den og den vil si, er litteraturens død.»

Jeg går umiddelbart i forsvar, og skyver en død, dansk etiker foran meg:

– Bærer vi ikke litt av ansvaret for medmenneskene i våre hender, som Knud Løgstrup sier?

Men Skagen viker ikke en tomme.

– Du har jo hoppet bukk over hele boken, og latt deg blende av hele samtidsdebatten. Ellers ville du ikke stilt slike spørsmål. Du må da tenke på hva det du sier innebærer: Du går nå inn i et slags politikorps, og bidrar alt du kan til å begrense litteraturens frihet. Du må stryke halve verdenslitteraturen som uetisk, du. Til slutt står du igjen med bare Jo Nesbø.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også