Frp har størst andel velgere som sier: Å være ordentlig norsk er å være kristen

– Hvis vi kaller dette fenomenet for kristennasjonalisme, så er Fremskrittspartiet det kristennasjonalistiske partiet, sier Tore Witsø Rafoss.

«For å være ordentlig norsk er det viktig å være kristen». Dét var påstanden KIFO ba et representativt utvalg av befolkningen ta stilling til i undersøkelsen «Religion 2019».

– Frp sine velgere skiller seg veldig tydelig ut, sier forskeren.

Er du interessert i temaet kristendom og nasjonalisme? En internasjonal undersøkelse tyder på at Norge er et kristent annerledesland  i Europa. 

Blottlegger motpoler i Erna Solbergs regjering

Tallene blottlegger en skarpt skille mellom ytterpunktene i Erna Solbergs regjering – Frp og Venstre.

Mens hver femte Frp-velger sier seg enig i påstanden, er Venstre kjemisk renset for velgere som mener at kristenhet er en viktig betingelse for norskhet.

Totalt er fire av fem velgere uenig, bare 6,5 prosent enig. Vi snakker altså om en liten minoritet.

Likevel mener Rafoss at det er «et betimelig tema å se nærmere på i møte med voksende høyrepopulisme».

– Svarene denne velgerminoriteten gir på andre spørsmål tyder på at det å vektlegge Norge som kristent land er en måte å trekke opp en grense mot innvandring og islam på, sier han.

---

Om statistikken

• I mai gjennomførte Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) en stor befolkningsundersøkelse om tro og livssyn – og politikk.
• 4.000 respondenter svarte på et mangfold av spørsmål om tro og livssyn, men også om politiske stridstema og hvilket parti de ville ha stemt på «hvis det var stortingsvalg i morgen».
• Dermed kan forskerne undersøke mulige sammenhenger mellom tro og livssyn på den ene siden, og politisk ståsted på den andre.
• Kilde: KIFO

---

Hva ville Sylvi Listhaug svart?

Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug har fått mye oppmerksomhet for korset hun bærer og for å henvende seg til kristne velgergrupper.

Nestlederen skriver i en e-post at hun tviler på at noen Frp-velgere mener at innvandrere skal tvinges til kristen tro og at svarene deres handler om noe annet:

– De er lei av forventningene om at de skal tilpasse seg innvandrere og ikke motsatt. Hvis et levesett fra Øst-Afrika sterkt preget av islam krasjer med vårt, er det åpenbart for Frp at den afrikanske kulturen må vike. Det er nok det dette svarene handler om, skriver Listhaug, og legger til for egen regning:

– Norske kultur og levemåte er forankret i kristne verdier, og Frp mener integreringen skal baseres på det. Innvandrere må akseptere at de bor i et land med en 1000-årig kristen historie og der en evangelisk-luthersk kirke er Norges folkekirke.

– Hva ville du selv svart på påstanden «for å være ordentlig norsk er det viktig å være kristen»?

– Det er ikke tro som avgjør om du er integrert eller ikke, skriver Listhaug.

Religiøs nasjonalisme er på vei ut i Norge.

—   Professor Pål Ketil Botvar ved Universitetet i Agder

Svensken, dansken og nordmannen

– Dette er lave tall. Det virker som at religiøs nasjonalisme er på vei ut i Norge.

Det sier Pål Ketil Botvar ved Universitetet i Agder (UiA) om statistikken fra hans tidligere arbeidsgiver, KIFO.

– Jeg har sett tall fra tidlig på 2000-tallet der opp mot hver femte nordmann sa seg enig i at det er viktig å være kristen for å være ordentlig norsk. Det ser ut til at andelen av befolkningen som mener dette har gått kraftig ned, sier professoren.

Han er overrasket over at bare 6,5 prosent av befolkningen sier seg enig i påstanden og at hele fire av fem sier seg uenig.

– Religiøs nasjonalisme er riktignok lite utbredt i Skandinavia sammenlignet med andre land i Europa, slik som Portugal, Irland, Spania, Sveits og England. Der svarer en større andel at det er viktig å være kristen for å være for eksempel ekte spansk eller irsk, sier Botvar, som har forsket på temaet.

I nasjonalismeforskning skiller man ofte mellom patriotisme og sjåvinisme, positiv fedrelandskjærlighet og «vi er best»-nasjonalisme.

– Norge måles høyt på patriotisme mens Danmark slår kraftigere ut på sjåvinisme. I tillegg har vi målestokken fremmedfrykt, hvor Danmark ligger høyere enn Sverige og Norge. I sum ligger Norge midt i mellom de andre skandinaviske landene. Danskene er verstingene i klassen, sier Botvar.

Kristennasjonalistene som ikke er kristne

Men hvem er den lille minoriteten «kristennasjonalister» vi faktisk har i Norge? Hvorfor synes Tore Witsø Rafoss ved KIFO så sikker på at det er  innvandring og islam som stikker bak?

KIFOs statistikk viser at troende er mer tilbøyelige til å koble kristenhet til norskhet – og at kristne gjør det litt oftere enn de med en mer udefinert tro. De som anser seg som svært religiøse gjør det dessuten oftere enn mer moderat religiøse.

Men her er det et veldig stort men: Alt dette gjelder nesten bare for dem som er svært politisk konservative. I KIFOs undersøkelse betyr det innvandringsskeptikere som mener likestillingen og miljøkampen har gått langt nok – og er opptatt av lydighet.

– Da handler dette trolig om noe mer enn bare kristendom, konkluderer Rafoss.

For også de lett ikke-religiøse velgerne som samtidig er svært konservative politisk, er mer tilbøyelige til å koble kristenhet og norskhet enn befolkningen som helhet. En over dobbelt så stor andel av denne gruppen gjør det.

Med andre ord: Det finnes også en «kulturkristen», «kristennasjonalistisk» minoritet. En gruppe som ikke er regner seg som kristne, men likevel mener det er viktig å være kristen for å være «ordentlig norsk». Det synes Rafoss er interessant.

– De ulike velgergruppene som støtter påstanden kan ha litt ulike begrunnelser, men vi vet ikke sikkert, sier forskeren.

---

Mer om tallene

• KIFO ba et representativt utvalg av befolkning ta stilling til påstanden «For å være ordentlig norsk er det viktig å være kristen».
• Svaralternativene var sterkt enig, enig, verken enig eller uenig, uenig, sterkt uenig.
• Vårt Land har slått sammen svaralternativene «sterkt enig» og «enig», samt «sterkt uenig» og «uenig» i denne saken.
• Vi har også utelatt kategorien «verken enig eller uenig». 13 prosent av de spurte svarte dette.

---

En lavt utdannet mann i 50-årene

Venstres Guri Melby er helt enig med egne velgere: Kristendom har absolutt ingenting med det å være «ordentlig norsk å gjøre».

–  Venstre-folk ser tro som en individuell sak, ikke noe som setter folk i bås, sier stortingsrepresentanten i en kort kommentar til Vårt Land.

Det er ikke så rart, all den tid Venstre har få svært konservative velgere. Én bestemt velgergruppe er derimot overrepresentert blant dem som kobler kristenhet og norskhet: lavt utdannede menn i 50-årene. Knapt en typisk Venstre-velger.

– Menn i 50-årene er mest enig i påstanden. Jo høyre utdanning, desto færre som støtter den. De yngste er aller minst enige, sier Rafoss ved KIFO.

Venstre-folk ser tro som en individuell sak, ikke noe som setter folk i bås.

—   Guri Melby, stortingsrepresentant for Venstre

Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Etter Frp er det Kristelig Folkeparti og Senterpartiet som har størst andel velgere som mener det er «viktig å være kristen for å være ordentlig norsk» – én av ti for begge partier.

– Faktisk har Sp en litt større andel velgere som sier seg sterkt enig i påstanden enn KrF, sier Rafoss.

Mens Sp fanger opp svært konservative velgere i alle livssynsleire, har KrF en stor andel svært konservative velgere som også er svært religiøse. Disse gruppene utgjør en minoritet blant begge partienes velgere. De kan ha ulik motivasjon for å svare det samme.

Hva den er for de ulike gruppene, kan ikke Rafoss si sikkert, selv om de alle altså har en klar tendens til å støtte en påstand som «Alle innvandrerne i samfunnet vårt fører til at det blir uro og spenninger».

KIFOs statistikk tyder for eksempel på at de som kobler kristenhet og norskhet gjerne også er opptatt av kristne tradisjoner og høytider.

– For noen kan dette handle om en bred, folkekirkelig kjærlighet til tradisjoner som man mener det er viktig å være del av. For andre kan det springe ut av ens egen sterke kristne identitet. Vi vet ikke, sier forskeren.

Det har alltid vært en sånn tendens i KrF, men det er en liten gruppe.

—   Professor Pål Ketil Botvar ved Universitetet i Agder

Forsøk på fasit

Pål Ketil Botvar ved UiA forsøker seg på et svar. Han tror det kan ligge ulike former for nasjonalisme til grunn når velgere i Frp, KrF og Sp kobler kristenhet og norskhet.

– I Frp kan det være en fremmedfiendtlig nasjonalisme som kobles til religion, i Sp en mer patriotisk nasjonalisme uten brodd mot andre opphav eller religioner. I KrF er det sannsynligvis noen lavkirkelige, konservative miljøer som er opptatt av innvandring på samme måte som Frp. Det har alltid vært en sånn tendens i KrF, men det er en liten gruppe og flere gikk i varig eksil i Frp tidlig på 2000-tallet.

Han hadde forventet sterkere utslag blant alle tre partiers velgere:

– At særlig Frps velgere og til dels KrFs og Sps sier seg enig er forventet. Men selv blant Frps velgere er det bare et lite mindretall, sier Botvar.

PS: Det øverste bildet i denne saken er tatt av Gorm Kallestad, som jobber i NTB scanpix.

Videre lesning

Vårt Land har skrevet flere saker basert på KIFOs befolkningsundersøkelse, «Religion 2019»:

• Knuser myten om Arbeiderpartiet som partiet med flest kristne velgere.

• KrF gjør det skarpt i én kristen velgergruppe og elendig i en annen

• KrF er et frikirkeparti

• Medlemmer av Den norske kirke og frikirker svarer stikk motsatt om abort og homofilt samliv

---

Ordliste

• Lavkirkelighet: Beskriver menighetsliv med lite fokus på sakramenter og liturgi, mer fokus på sang og fri bønn.
• Folkekirkelighet: Ofte brukt for å vektlegge tilhørighet, tradisjon og kultur som viktige sider ved Den norske kirke.
• Organiasjonenes Fellesråd (OF): Samarbeidsorgan for frivillige kristelige organisasjoner innen Den norske kirke. Det ble konstituert i 1938 på Voss som avløsning for Geilomøtene, som i sin tur ble startet etter initiativ fra Indremisjonsselskapet (i dag Normisjon) i 1913. Funksjonen var derimot ikke helt ulik: drøfte både felles interesser og uenigheter.  OF fortsatte med årlige møter på Geilo til 1980-tallet og ble til sist nedlagt i 2008.
• Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Vårt Land

---