Les alt for bare 10 kr!

Da han sto fram som homofil, tenkte Daniel Skjevik-Aasberg at det kom til å gå til helvete

I stedet havna den tidligere læstadianeren i en frimenighet i Oslo.

Publisert 07. september 2019

Det er bare én ting som røper at Daniel Skjevik-Aasberg har vokst opp som læstadianer.

Den fungerende lederen i Unge Høyre kan forveksles med en urban østlending, med luggen gredd bakover, mørkeblå jakke og hvit t-skjorte. Ser du 25-åringen i en politisk debatt, skal det mye til for å gjette at han er oppvokst i Ballangen i Nordland, et lite tettsted langs E6 fire mil sør for Narvik, der kanskje så mange som en tidel av innbyggerne regner seg som læstadianere.

Og hvis du møter ham i kirka United på Grünerløkka i Oslo, vil du neppe oppfatte at han har har bakgrunn fra vekkelsesbevegelsen som ble brakt til Nord-Norge av den svenske presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet.

Men en liten språklig detalj avslører ham.

– Jeg blir veldig oppgitt over kristne som prediker død og fordervelse over andre mennesker, sier Skjevik-Aasberg.

Han bruker faktisk ordet «predike» flere ganger i løpet av intervjuet.

Trygge rammer

Daniel Skjevik-Aasberg kommer rett fra en skoledebatt på Nesbru videregående skole i Asker, tradisjonelt et godt område for en vikarierende leder i Unge Høyre. Siden Sandra Bruflot er i foreldrepermisjon, har han rykka midlertidig opp fra første nestleder midt i valgkampinnspurten.

Vi sitter på en kafé et faktisk steinkast fra valgbodene i Spikersuppa i Oslo sentrum. Sjøl står Skjevik-Aasberg på fjerdeplass på Høyre-lista i det som fra nyttår blir nye Narvik kommune. Han har allerede hatt én periode som lokalpolitiker i kommunestyret i Ballangen, som nå skal slås sammen med storebror og den andre nabokommunen Tysfjord.

Den manglende nordlandsdialekta skyldes at Daniel Skjevik-Aasberg bodde i Skedsmo fram til han var ni år. Da han gikk i tredjeklasse, ville foreldrene hjem til familien og et større læstadiansk miljø og flytta tilbake til Ballangen, der mora kommer fra.

Selv om Skjevik-Aasberg gikk på offentlig skole, foregikk mye av hverdagslivet i menigheten. Han er enebarn og ble adoptert fra Sør-Korea som barn, og oppveksten i det læstadianske miljøet var prega av mye omsorg fra både storfamilien og menigheten. Det meste skjedde i trygge rammer.

– Altfor trygge rammer, mener Skjevik-Aasberg, som fort skjønte at han var annerledes enn barna i klassen.

Lille Daniel fikk ikke lov til å leke ute på søndager. Eller å bruke saks, fordi det regnes som et arbeidsredskap. Hviledagen skulle holdes hellig. Å gå på kino eller konserter, høre på musikk eller se på TV ble regna som synd.

– Jeg vet ikke hvordan menigheten definerte synd, men tommelfingerregelen var at hvis du er i tvil, er det best å la være, sier Skjevik-Aasberg.

Han ler, men blir fort alvorlig igjen.

– Forbudene er ganske aggressive. Det er for eksempel forbud mot juletre, for det er tilbedelse av… et tre? Og mot slips, dans, musikk, alkohol, kortspill, tv, sminke. Etter hvert føler du at du sitter i et fengsel der veggene vokser nærmere og nærmere deg.

– Forbud mot slips?

– Det ble sagt spøkefullt, men en i menigheten påsto at slipset er djevelens tunge. Slips er verdslig, og menigheten er veldig tydelig på at du ikke skal oppføre deg som resten av verden. Du skal leve et kristent liv.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også