På dette kartet er Jerusalem verdens midtpunkt

Karthistorien er en historie om hvordan verden er blitt sett, skapt og forstått.

Når Nasjonalbiblioteket åpner et nytt kartsenter er det med en utstilling som særlig viser hvordan Norden er blitt kartlagt. Det eldste trykte Norden-kartet viser et område som var ukjent for kartmakerne selv.

Polarsirkelen ble tidlig plassert som en yttergrense. For å få nyoppdaget land mot nord med på kartene måtte denne grensen sprenges.

– Nederlenderne som seilte langs norskekysten hadde fjernere mål, men kunnskapen de fikk underveis, la grunnlaget for stadig nye kart over landskapene de passerte, forteller Erling Sandmo, leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter.

Bibelguide

Å innvie det nye kartsenteret er for ham også en gjenåpning på den store samtalen om hva verden egentlig er. For å illustrere hvor ulike oppfatninger av verden et kart kan uttrykke, starter vi ved et kart som er mettet av mening.

– Se her, sier han og er i gang foran en glassmonter.

Inni monteren er det et kart fra 1595 formet som et trekløver. Det er hentet fra en utgave av Heinrich Büntings Reiseruter i Den hellige skrift.

– Boka var en støtte ved bibellesningen og ga en innføringen i Bibelens geografi der den gamle verden deles i tre – Europa, Asia og Afrika. De bindes sammen av Jerusalem, forteller han.

Meningstap

Deretter går vi til et kart inspirert av Ptolemaios' bok Geografi fra det første århundre etter Kristus. Det var en håndbok for karttegnere. Middelalderens kart har Jerusalem i sentrum, og resten av verden strukturert rundt navet i hjulet.

– I Jerusalem møtes verdensdelene, men det er først og fremst meningens sentrum og troens og verden kjerne, forteller Sandmo.

På 1400-tallet gjenoppdager man den klassiske, greske geografien i form av Ptolemaios.

– Hans lærebok i karttegning inneholdt ingen kart, men ga et system av koordinater, altså lengde- og breddegrader som gjør at du kan plotte inn ethvert sted gjennom et system av tallverdier.

– Konsekvensen av den tankegangen, som gjør at du vet hvor i helheten hvert sted hører hjemme, er at verden ikke lenger har noe sentrum. Den er bare et ruteark. Verden er redusert til et rent fysisk rom, ifølge lederen ved det nye kartsenteret.

Sandmo ser det som en bevegelse bort fra tanken om at verden har et sentrum og at geografien har en guddommelig kjerne.

– Verden blir bare tom. På den måten blir karthistorien en slags forfallshistorie, en historie om meningstap og økt presisjon, sier han.

---

Kartsenter

• • Nasjonalbibliotekets kartsenter inneholder verdens mest omfattende samling av trykte kart over nordområdene, Norden og Norge, rundt 150.000 kart og atlas.
• • De eldste av disse kartene er fra 1482, de nyeste fra slutten av 1800-tallet.
• • Åpningsutstillingen er den største utstillingen av historiske kart i Norge noen sinne.
• • Kartsenteret er et nytt bygg inne i Nasjonalbiblioteket, spesielt konstruert for dette formålet.
• • Et kjempestort digitalt fremvisningsbord gjør det mulig for publikum selv å gå inn i kartene.

---

I Jerusalem møtes verdensdelene, men det er først og fremst meningens sentrum og troens og verden kjerne

—   Erling Sandmo

Metafor

Ved å hente opp trekløverkartet digitalt på senterets rause lysbord, øyner man kartdetaljer som avstanden til Babylon (204 mil) og Roma (382 mil).

– Bünting skriver at leserne vet jo at verden ikke ser sånn ut. Vil du se det, må gå til et annet kart. Poenget er at trekløveret viser hvordan verden henger sammen. Også dette kartet er imidlertid besmittet av at det skal stemme med virkeligheten. Nede i hjørnet ligger den nye verden Amerika. Du trenger ikke vite mer om det når du leser Bibelen. Amerika er ukjent i Bibelen, men det er nå der i virkeligheten, sier Sandmo.

– Hva var informasjonsverdien ved dette kartet?

– Dette er en metafor man skal bære med seg. Et kart som viser en verden som hører til i en bestemt tid. At man har laget et kart som også er gammeldags i sin tid, er en påminnelse om at dette er historie og en annen, allegorisk kartografi. Det utsier en sannhet om religion som ikke fanges av den moderne geografi, svarer Sandmo.

Slaktet

Selv om kartboken kom i over 60 opplag fra 1580 til godt inn på 1700-tallet, traff den en begrenset krets av lesere.

– Hadde du først en bibel, vil du kunne holde deg med en slik bok. Den finnes da også i tre ­eksemplarer bare her i Oslo, forteller Sandmo.

– Den var nok først lest av geistlige som støtte for den som skal strukturere en preken, og den som ville fordype seg i bibelske fortellinger ved å være med Abraham fra Ur, israelittene gjennom ørkenen og Maria og Josef til Egypt. Også apostlenes reiser blir utlagt på kart som geografiske faktum.

Boken inneholdt også et verdenskart med klassisk geografi. Det finnes ikke i Nasjonalbibliotekets utgave som er det de kaller en slaktet utgave.

Kart var umåtelig populære og ble ofte skåret ut av bøker og hengt på vegger i glass og ramme.

– Dette er et eksempel på en slaktet bok, sier Sandmo.

Verdensbilde

Nasjonal­bibliotekets kartsenter inneholder den mest omfattende samling av trykte kart over nord­områdene. De fleste kartene er deler av Ginsberg-samlingen som har navn etter amerikaneren William B. Ginsberg (født 1944) og hans norske kone Inger Ginsberg. I 1983 kjøpte de et stort norges­kart i Oslo. Det ble det ­første kartet i den store samlingen som Sparebankstiftelsen kjøpte for to år siden og deponerte i Nasjonalbiblioteket.

– Hva er betydningen av det nye senteret?

– At vi kan få snakket om hvordan våre verdensbilder er blitt til. Det er fortsatt et åpent spørsmål hva verden egentlig­ betyr. Her får vi utlagt ulike måter å forstå verdensbegrepet på og innordne våre omgivelser i verden. Noen av disse linjene er umiddelbart gjenkjennelige, andre ting er fremmede og en del mening er gått tapt. Det er spennende å få vist fram at våre forestillinger om verden ikke bare er en historie om hvordan kart­ene er blitt mer og mer presise, men også om hvordan ­mening og hensikter bak karttegningen har vært i forandring og formet det som frem­deles er vårt bilde av verden, sier Sandmo.