Verdien av et kilo liv

– Det var et helt annet syn på dyrs moralske verdi før i tiden. Da sto grisene i kjetting side om side. Nå kan de bevege seg fritt rundt i bingen. Den gang fikk grisene den maten de måtte få, mens vi nå er opptatt av at de skal kjenne seg mette og fornøyde, sier Maria Østerås.

På Lund Gård i Stange lever slaktegrisene sine fem måneder lange liv under tilsynelatende greie forhold. Nyfødte grisunger utforsker livet i bingene. En sterk, søtlig lukt river i neseborene.

Siden slutten av 1800-tallet har familien til ­Maria Østerås vært bønder på samme gård. Sammen med mannen Arne Elias har hun rundt 750 griser.

Moralsk kjøtt

I sommer utløste NRKs dokumentar Griseindustriens hemmeligheter sterke reaksjoner. I 2017 skrev samme mediehus en artikkel med bilder og video fra Mattilsynets befaringer, som viste fram sterkt kritikkverdige forhold hos grisebønder på Jæren.

Lovens minstekrav til dyrevelferd (se faktaboks) er én ting, men også moralske spørsmål trenger seg på. Hva er verdien til et dyreliv? Har dyrs moralske status endret seg over tid? Påvirker endringen i dyrs moralske status hva et menneskeliv er verdt?

– Bønders oppfatning av dyrs moralske verdi har endret seg siden den gangen jeg vokste opp på gården, mener Maria Østerås.

Hun har en mastergrad i husdyrvitenskap fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og forteller at hun stadig «forsker» på forskjellige ting. Det kan handle om på temperaturen i fjøset og fôringen av grisene. Grunnene til det er både at ­dyrene skal få det bedre og at kjøttet skal få høyere kvalitet.

Kjøttets tilstand er en rapport laget av bransjeorganisasjonen Animalia. Den måler tilliten forbrukerne har til norsk kjøtt. 49 prosent sier at de har stor grad av tillit til at kjøttproduksjonen er i tråd med etiske og moralske prinsipper for dyrevelferd. 63,5 prosent har tillit til norsk kjøtt på generell basis.

Med andre ord har vi større tillit til kjøttets smak enn til at den norske bonde behandler slaktedyrene godt nok, etisk og moralsk.

Teologien

Menneskene skal råde over dyrene, står det i skapelsesberetningen. Det har påvirket tenkningen om dyrs plass i det moralske hierarkiet, og var nesten enerådende for hvordan mennesker så på dyrene fram til opplysningstiden.

Også opplysningstidstenkere tar gjerne dyrs posisjon under mennesket som gitt. Immanuel Kant argumenterer for eksempel med at vi ikke bør skade dyr – ikke fordi det er galt i seg selv, men fordi vold mot dyr kan gjøre at vi lettere tyr til vold mot andre mennesker.

Ingebjørg Vik Laugaland er sokneprest i Vang i Valdres. Hun overtok familiegården hjemme på Hjelmeland i Ryfylke i 2002, og drev flere år med sau på fjellbeite.

Laugaland driver enkeltmannsforetaket Vandrarpresten, der hun tar betalt for å være samtale­partner med mennesker på tur, og for vielser i «Guds frie natur».

De som ikke har levd med dyr og med naturen kan ha vanskelig for å skjønne balansen og samspillet mellom dyr og mennesker, mener hun.

Presten har erfaring med å håndtere skadede dyr, ettersom dette er en naturlig del av å ha sau på fjellbeite.

– Da jeg var prest i Vesterålen kom jeg forbi en dame som hadde kjørt over en katt. Jeg avlivet ­katten på stedet. Hun var forskrekket, men jeg lurte på om hun heller ville latt katten dø av skadene? En bonde har kommet til meg og bedt meg «ta» kaninungene til barnas kaniner fordi han ikke ville gjøre det selv. Da synger jeg en salme og gjør det jeg må gjøre, sier Laugaland.

---

Dyrevelferdsloven

• Dyrevelferdsloven inneholder prinsipper og bestemmelser om hvordan mennesker skal behandle tamme og ville dyr.
• Den trådte i kraft 1. januar 2010 og erstattet dyrevernloven av 1974.
• Lovens generelle bestemmelse sier at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.
• Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
• Det er hver dyreeiers plikt å sørge for at dyreholdet skjer innenfor lovens bestemmelser.
• Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell skal varsle Mattilsynet eller politiet så raskt som mulig.
• Kilde snl.no

---

Forvaltere

Marias mor, Inger Maren Gjerlaug, kommer innom fjøset på grisegården med vafler. Hun bor like nedenfor. Hun tror ikke dyrene blir mer og mer verdt i bøndenes bevissthet.

– Bønder har vært glade i dyr til alle tider, fastslår hun.

Hun peker mot et jorde bortenfor gårdsbygningene og sier: – Der ute lå det en klynge med grå hus hvor husmennene bodde. Det var så mange hender til ­rådighet her i gamle dager at ­dyrene fikk veldig god oppfølging, sier Inger Maren.

Hun mener produksjonspresset i norsk jordbruk på 70- og 80-tallet gjorde det vanskeligere å følge opp hvert enkelt dyr på samme måte som tidligere.

– Det førte til at vi ble mindre opptatt av dyrevelferd, sier hun.

– Er det forskjell på dyr og menneskers moralske verdi?

– Ja, selvfølgelig er det forskjell på dyr og mennesker. Mennesket er moralsk stilt over dyrene, vi har en spesiell plass i skaperverket. Vi er forvaltere, sier hun.

– Er den plassen gitt oss av Gud?

– Ja, jeg er en sånn som mener det, sier Inger Maren, som satt ni år i menighetsrådet til Romedal kirke.

---

Husdyrhold

• Husdyrene nedstammer fra viltlevende og fortrinnsvis selskapelig anlagte arter som lever i flokker.
  Temmingen har trolig foregått ved at villdyrene er fanget som unger og vokst opp sammen med sine eiere.
  Man kan gruppere husdyrene etter forholdene ved temmingen i tre grupper:
  1. Temmet før egentlig landbruk oppstod: hund, geit og sau.
  2. Temmet i tidlig fase av landbruket: storfe og svin.
  3. Temmet i senere fase av landbruket: blant annet hest, esel og tamhøns. Nøyaktig når og hvor temmingen har foregått, er ikke lett å si med sikkerhet.
• Kilde snl.no
  
  

---

Vi er helt enige i at målet for grisene våre er at de skal føle mest mulig glede

—   Maria Østerås, grisebonde

Sett dyra fri

I 1975 ga den da 29 år gamle ­filosofen Peter Singer ut boken Animal Liberation.

Singer var radikal i 1975, og han er fortsatt ­radikal i dag. Han la grunnlaget for mye av den moderne dyrevernbevegelsens tenkning, og er trolig verdens mest innflytelsesrike nålevende filosof.

Han sammenligner dyr med mennesker som er blitt urettferdig undertrykt: På samme måte som mennesker har blitt diskriminert for sin hudfarge eller på grunn av sitt kjønn, diskrimineres dyr på grunn av arten de tilhører. Spesiesisme kaller han det for.

Er mennesket mer verdt enn en ku? Mennesket, som kan reflektere over om handlinger er gode eller onde, utøve kunst og ha et liv med en dypere mening?

For å svare på det viser Singer til at det finnes mennesker som er har lavere intelligens enn en ku, og dermed ikke skiller seg fra dyrene på grunn av sitt intellekt: Demente, spedbarn eller svært mentalt funksjonshemmede er eksempler på det, mener han.

Betyr det at disse menneskene er mindre verdt enn andre mennesker? Hvis svaret er nei, så bør det også gjelde for dyr, mener Singer. Han mener målet må være å minimere smerte og maksimere lykke for alle dyr som har bevissthet og kan oppfatte smerte og glede.

Den sterkestes rett

– Vi er helt enige i at målet for grisene våre er at de skal føle mest mulig glede, sier Maria Østerås.

Men de er ikke enige i at dyr skal løftes opp til menneskets moralske nivå. Grisene er dyr, og det gjenspeiler seg blant annet i hvordan de forholder seg til avkommet sitt.

– Grisen kan ta livet av ungen sin ved å legge seg oppå den, uten at den ser ut til å bry seg om det etterpå. Det er en utenkelig handling for oss mennesker. De er drevet av instinkt i langt større grad enn oss, sier Maria.

– Hva er det som gir oss rett til å holde dyr?

– Tja. Vi er øverst på rangstigen, kanskje fordi det er vi som har tatt kontrollen over kloden. Det er jo interessant å tenke på hvor tilfeldig det er at det er nettopp vi som gjennom evolusjon endte opp som forvaltere av jordkloden, og at det ikke for eksempel ble en annen apeart.

Hun legger raskt til at dette ikke betyr at dyr skal ha det vondt, men at husdyrhold passer inn i den naturlige balansen i økosystemet, der vi mennesker tar det vi trenger og gir tilbake det vi kan.

– Ikke akseptabelt

Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, mener prisen på kjøtt bør være høyere. Hun krever også at bønder bør være tydeligere på hva som ikke fungerer bra, for deretter å be om mer penger for å gjøre forbedringer.
Maria og Arne Østerås mener dette er gode poenger. Kleveland utdyper overfor Vårt Land:

– Hvis vi ser saken fra dyrenes synsvinkel, deres behov og evner tatt i betraktning, er ikke norsk dyrehold akseptabelt. Det må endres, og dyrehold må tilpasses til dyrenes behov i mye større grad, sier Kleveland.

Hun mener det er vanskelig i dag å hevde at «dyrene kun er til for vår skyld, og at deres interesser ikke teller».

– Det er blitt veldig vanskelig å hevde at de ikke kan føle smerte på samme måte som oss. Dette vet vi. De kan også oppleve følelser som glede, hvis det er forskjeller handler det i så fall om hvilket åndelige nivå følelsene befinner seg på. Erkjennelsen av dette gjør nok at holdninger hos folk endres, sier Kleveland.

Kleveland er også helt sikker på at dyrs moralske­ status har endret seg. René Descartes teori om at dyr er maskiner, uten bevissthet og dermed uten evne til å føle smerte eller glede, er et eksempel på det, mener hun.

– For 100 år siden rådet det descartiske syn om at når dyr skriker av smerte, er det bare som lyden av en knekk i maskinereriet til det «mekaniske» dyret. Det er ingen med seriøsiteten i behold som kan hevde noe lignende i dag, sier Kleveland.

– Hvordan stiller dyrs moralske verdi seg sammenlignet med menneskers moralske verdi? Hva skiller mennesker fra dyr når begge kan føle smerte?

– Vi går ikke inn i de filosofiske diskusjonene. Det er helt sikkert noe av det som bringer holdningene fremover, men det vi holder på med er å endre forholdene for dyr her og nå.

Skaperverket

Oppfatningen av dyrs moralske status har endret seg, men ikke nødvendigvis til det bedre, mener presten Laugaland. Oldefaren hennes, som utvandret til USA, er et eksempel på at det var bevissthet om dyrs moralske verdi også den gang, mener hun.

– Da han jaktet på fugler løftet han på hatten før han skøyt med haglen. Det er ikke veldig lett å treffe en fugl etter at du har brukt tid på å vise fuglen den ærbødigheten, sier Laugaland.

Moralske domfellelser fra folk utenfra, for eksempel fra dyrevernere, har ikke Laugaland mye til overs for. De bør først selv erfare hvordan det er å leve med dyr, mener hun.

– De har ikke frosset en natt mens de er ute, de har ikke fortsatt å lete med hodelykt i tre timer til, for å finne en sau som er kommet bort. De har ikke opplevd mangel på mat. De kan ikke slakte et dyr. Hvis de hadde vært tettere på dyrene og sett sammenhengene i husdyrs liv, så ville de skjønt at det ikke handler om at vi tillegger dyr lavere moralsk status, sier Laugaland.

Hun mener at dyrene menneskeliggjøres. Det kan faktisk påvirke hvilken moralsk verdi vi tillegger mennesker, mener Laugaland.

– Nå skal vi redde dyrene, men innvandrere og asylsøkere som setter livet på spill for å komme hit, har knapt noen moralsk status. Å redde dyr er hederlig og politisk korrekt, men å redde folk på flukt det har ikke den samme moralske verdien i samfunnet vårt, sier hun.

Mer penger på kjæledyr

Det sies ofte at vi bruker mer penger på kjæledyr nå enn tidligere. Forskning fra Sveriges Landbruksuniversitet viser at svenskene i 2001 brukte 4,5 milliarder på fôr, utstyr og veterinærutgifter. I 2015 brukte de 16 milliarder kroner. At vi bruker mer og mer penger på kjæledyrene våre er en internasjonal trend, sier en av forskerne i prosjektet, Ruben Hoffman til forskning.no.

Dyr gis en personifisert, menneskelig side i større grad enn i tidligere, mener Arne Elias.

– Jeg tror du ser det tydeligst på hvor mye penger som brukes på å operere kjæledyr. Nå opereres katter for kreft som for 30 år siden ville blitt avlivet, sier han.

Ressursbruken som går til å holde kjæledyr i live har gått for langt. Det er ressurser som heller kunne blitt brukt på mennesker som trenger det, mener Maria.

– I et samfunnsperspektiv er det helt feil å bruke så mye ressurser på eventuelt å operere en gammel hund, sier hun.