Les alt for bare 10 kr!

– Jeg var redd jeg aldri ville få et ordentlig liv

34 år gamle ­Amalie Bille ­Nyvang fikk hjertestans som 20-åring og ble funksjons­hemmet. Hun måtte ­gjennom en lang erkjennelses­prosess for å få et­ menings­fullt liv etter at hun plutselig fikk en ­hjerneskade.

Publisert 29. august 2019

Hun blunket langsomt med øynene, som møtte et ildrødt lys utenfor ­vinduet. Det var visst litt utpå kvelden, følte hun. For det var solen som var skyld i det skarpe ­lyset. Først ­etter et par sekunder oppdaget hun moren, som satt og gråt ved siden av henne. ­Lettere for­virret ­prøvde Amalie ­Bi­lle ­Nyvang å stotre frem noen ­beroligende ord, men merkelig nok ­klarte hun ikke å få en eneste lyd over leppene. Faktisk kunne hun ikke bevege dem eller noen ­andre muskler overhodet, selv om hun prøvde iherdig. 

Hun ­merket ­hvordan angsten bredte seg i kroppen idet det gikk opp for henne at morens uventede gråt skyldtes hennes egen, paralyserte tilstand. Hva hadde skjedd?

Hjertemassasje

En formiddag sommeren 2005 ramlet Amalie sammen på en campingplass på Falster hvor hun tilbrakte ­ferien sammen med et par ­venner. I dag husker hun ingenting fra ­timene før ulykken, men har senere blitt fortalt at hun gikk ned til et av ­fellestoalettene på camping­plassen mens resten av ung­dommene pakket sammen. Noen tilfeldige campinggjester som stod i kø utenfor toalettet hørte plutselig et høyt dunk, før den livløse hånden hennes kom til syne under døren. 

Da de fikk henne ut av båsen, hadde hun ingen puls. En sykepleiestudent som tilfeldigvis var i nærheten gav henne hjertemassasje og kunstig åndedrett til hun begynte å puste igjen og ambulansen kom.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også