De som drar og de som blir igjen

Blant de disige fjellene i det vestre Guatemala ligger det lille samfunnet Yalambojoch. Om morgenen blander duftene av vedfyring og fuktig jord seg blant de spredte husene. Om kvelden, når musikken fra kirken har stilnet, er mørket så tett at de hullete grusveiene blir ufremkommelige uten håndlykt.

Yalambojoch er sjelden i nyhetene. Men i begynnelsen av 2019 ble internasjonale medier fylt med bilder av en mor i landsbyen som tok imot en liten likkiste fra USA.

I desember hadde hennes gjeldstyngede ektemann reist mot USA på jakt etter jobb. Han tok med seg deres åtte år gamle sønn Felipe Gómez. Ti dager senere, etter å ha krysset grensen til Texas og blitt tatt i amerikansk forvaring, ble en influensasyk Felipe innlagt på sykehus i New Mexico. Han døde på julaften. Ifølge rapporter hadde han først blitt feildiagnostisert som forkjølet.

Tre måneder etter Felipes død tok onkelen Andrés, som bodde i huset ved siden av, den samme reisen sammen med sin egen sønn. Kort tid senere reiste ytterligere to av sønnene til onkelen, 25 år gamle Mateo og den fire år gamle broren.

Mateo kom tilbake. Han fortalte om tiden i amerikansk forvaring, hvor han fikk klorsmakende vann som gav ham feber og diaré. Han fortalte at han ikke hadde fått ta farvel med lillebroren, som ble etterlatt da Mateo ble deportert.

Snart foretok enda en av brødrene hans samme reise. Og så en til. I løpet av et år har en fjerdedel av de rundt 1400 innbyggerne i Yalambojoch forsvunnet til USA.

Flere drar

Til tross for Donald Trumps innvandringsfiendtlige politikk har den amerikanske toll- og grenseovervåkningsetaten registrert nesten 30 prosent flere migranter i løpet av det siste budsjettåret, som begynner i oktober, enn året før.

Flertallet er ikke lenger unge menn fra Mexico, eller de som flykter fra gjengvold i Honduras og El Salvador. I likhet med Felipe Gómez og faren er mange av de som nå kommer til grensen barnefamilier eller deler av barnefamilier fra Guatemala.

Guatemalanere står nå for størstedelen av alle pågående asylsaker, og amerikanske myndigheter spør seg selv hvorfor.

– Vi er fattige, sier Felipe Gómez’ mor Catarina.

Når det regner blir jordgulvet i det enkle huset hennes om til leire. Siden mannen dro til USA, har hun vært alene om å forsørge familien. Catarina har bedt den 11 år gamle datteren om å slutte å gå på sykurs etter skolen.

– Hun må hjelpe til med husarbeidet, sier Catarina på sitt beskjedne spansk.

Catarinas morsmål er Chuj, et av minst ni lokale mayaspråk som fortsatt dominerer rundt Yalambojoch til tross for flere hundre års undertrykkelse. Felipes 22 år gamle halvsøster pleier å være tolk, men akkurat nå er hun ikke hjemme.

Her på høysletten vest i Guatemala dyrker de fleste mais og bønner til eget bruk, eller høster kaffe som de får stadig mindre betalt for på verdensmarkedet. Nesten fire av fem innbyggere lever i fattigdom. Ifølge den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID lider 67 prosent av alle barn under fem år av kronisk underernæring.

Flertallet av landets migranter kommer fra høysletten vest i landet.

---

Migrasjon fra Guatemala til USA

• I løpet av det siste budsjettåret (som går fra oktober til oktober) har amerikanske grensepatruljer stoppet flere familier og alenekommende barn fra Guatemala enn fra noe annet land. For to år siden utgjorde familier fra Guatemala under en tredjedel.
• I løpet av det seneste budsjettåret har rundt 235.000 guatemalanere blitt stoppet på grensen til USA.
• Tidligere i år erklærte én av fire guatemalanere at de ønsket å utvandre, 85 prosent av disse til USA, ifølge en USAID-finansiert studie fra Vanderbilt Universitys Latin American Public Opinion Project.

---

Bildene på veggen

I nesten alle hjem i Yalambojoch skuer utvandrede familiemedlemmer ned fra bilder på veggen. På ungdomsskolen står stadig flere stoler tomme. Noen av de som har blitt værende bygger flotte hus ved hjelp av remesas, pengeoverføringer fra utlandet, som nå utgjør en tiendedel av Guatemalas bruttonasjonalprodukt.

Så mange mindreårige reiser fra Yalambojoch, at når skoleåret begynte på ungdomsskolen i år, var bare 18 av 45 elever igjen. Skolen har nå blitt nødt til å stenge.

– Dersom man har med seg et barn, slipper man ut av amerikansk forvaring etter et par uker, forklarer Lucas Pérez Garcia som var borgermester i Yalambojoch i fjor.

For 14 år siden var han selv en del av den første store bølgen av migranter til USA.

– I dag blir mange enslige voksne sendt tilbake, men foreldre som har med seg barn kommer fortsatt lovlig inn med hjelp fra amerikanske myndigheter. De kan overgi seg ved grensen, får søke asyl og trenger ikke å vandre og lide i ørkenen slik jeg gjorde.

Donald Trumps store mur mellom Mexico og USA lar vente på seg. I påvente av budsjettmidler til muren har Trump-administrasjonen tatt en rekke andre grep for å bremse strømmen av migranter – alt fra å skille foreldre fra barna på grensen til å innskrenke mellomamerikanernes rett til å søke om asyl i USA.

Flere ganger har tiltakene blitt stoppet etter massiv kritikk. Noen av tiltakene har også hatt motsatt effekt og paradoksalt nok mobilisert flere til å komme. Slik som da familier ble skilt fra hverandre mellom april og juni i fjor. I mediene ble det da opplyst om at amerikanske immigrasjonsmyndigheter er forpliktet til å slippe barnefamilier inn i USA 20 dager etter at de har blitt stoppet på grensen. Dette ble igjen plukket opp av menneskesmuglere, som spredte ryktet: Ta med deg et barn, så kommer du lettere inn i USA.

– Utvandringen bremset litt opp da Trump kom til makten. Så forstod vi at politikken hans bare var prat. I november i fjor begynte flere å reise enn noen gang tidligere, sier Lucas.

---

Asyl i USA

• Den som påberoper seg og kvalifiserer for «berettiget frykt» for å vende tilbake til hjemlandet ved en amerikansk grensekontroll, eller etter å ha krysset grensen ulovlig, kan ikke deporteres før asylsøknaden har blitt behandlet.
• Antallet asylsaker har blitt mer enn tredoblet mellom 2013 og 2018, og forventes å fortsette å øke i 2019.
• 15. juli erklærte Trump-administrasjonen at migranter fra Mellom-Amerika som har passert andre land på vei til den amerikanske grensen ikke lenger har rett til å søke om asyl i USA. Unntaket gjelder dersom migrantene for eksempel har fått avslag på en asylsøknad i et annet land, eller blitt utsatt for trafficking. Ti dager senere ble avgjørelsen midlertidig blokkert av en amerikansk dommer.

---

Fluktmarked

Prisene til menneskesmuglerne følger kostnadene for bestikkelser til militære og væpnede grupper underveis. Derfor har menneskesmuglerne senket prisene for dem som reiser med barn, mens de har satt dem opp for enslige. De som vil ta seg inn i USA ulovlig, må betale mer. Vil man overgi seg til grensepatruljer, får man reise billigere.

– Bare for å komme seg til Mexico må man ut med 30.000 quetzales (ca. 35.000 norske kroner). Vil man ta seg gjennom ørkenen til USA, tar smuglerne kanskje 6000 dollar, sier Lucas. Det tilsvarer omtrent 54.000 kroner.

Til tross for dette er menneskesmuglerne vel ansette i lokalsamfunnene rundt Yalambojoch. De får til og med velsignelser fra lokale kirker.

Ifølge Fransisco Simón, forsker på migrasjon og smugling ved San Carlos-universitetet i Guatemala, har prester og pastorer blitt reklameagenter for menneskesmuglerne. De lokker med et håp om en lysere fremtid og løfter om trygghet før den farlige reisen. Til gjengjeld får de ofte en del av inntektene til smuglerne.

Prestenes rolle

Guatemala er et dypt kristent land, og hvor det nå har blitt flere protestantiske enn katolske kirker. Mange katolske prester ble drept under borgerkrigen 1960-66.

Etter krigen fikk evangeliske misjonærer stor innflytelse i det religiøse vakuumet som hadde oppstått. Ikke minst ble de tatt godt imot i fjelltraktene og blant urfolket, som var blant de som hadde blitt hardest rammet av krigen. De stod på de fattige og diskriminertes side. Når befolkningen i Yalambojochs vendte tilbake fra eksil i Mexico, var det de små protestantiske kirkene som var tilstede i lokalsamfunnene. Så når prestene snakker, lytter folk. Fransisco Simóns hevder at han har sett kirker hjelpe folk å reise i minst 14 av 23 landsbyer på høysletten i Vest-Guatemala.

Utvandringen bremset litt opp da Trump kom til makten. Så forstod vi at politikken hans bare var prat. I november i fjor begynte flere å reise enn noen gang tidligere.

—   Lucas Pérez Garcia, tidligere borgermester i Yalambojoch

---

Hardere tiltak

• I slutten av mai truet Donald Trump med å innføre importtoll på meksikanske varer. Mexicos regjering gikk med på å ty til «hittil usammenlignbare tiltak» mot den ulovlige migrasjonen gjennom landet.
• I juni ble 6500 meksikanske soldater utplassert langs grensen mot Guatemala, og ytterligere 15.000 langs grensen mot USA.
• 22. juli erklærte Trump-administrasjonen at den kommer til å trappe opp deportasjonene av ulovlige innvandrere til USA ved å øke fullmaktene til toll- og innvandringsetaten ICE.
• Ifølge de nye reglene som tidligere bare kunne brukes innen 100 amerikanske mil fra grensen, kan ICE nå gjennomføre utvisninger før saken har blitt prøvd for en dommer eller migranten har blitt garantert en advokat.
• Reglene muliggjør deportasjon i løpet av noen dager, og gjelder dersom personen ikke kan bevise at han eller hun har befunnet seg i USA i mer enn to år.

---

Moderne hus

Noen hus unna bakken hvor Felipe Goméz pleide å leke sitter Pedro Lucas Jorge på en trebenk i ettermiddagssola. Han kikker utover et glinsende hvitt, fleretasjes hus som ruver over de skrøpelige metalltakene til naboene.

– Vi kom tilbake fra eksil i Mexico i årene etter fredsavtalen i 1996. Da stod bare hustomtene igjen. Det var sånn de militære pleide å gjøre det. De brente ned landsbyer for å skremme vekk geriljamedlemmer. Nå bygger vi flotte hus hele tiden, takket være USA, sier han.

Da den første bølgen av migranter kom tilbake fra USA midt på 2000-tallet, dukket også de første amerikanskinspirerte husene opp i Yalambojoch. Snart la flere unge menn i vei. Etter tre-fire år vendte de tilbake og bygde boliger med steingulv og moderne kjøkken.

Migrasjonen har også gitt landsbyboerne råd til helsehjelp som de tidligere bare kunne drømme om. Pengeoverføringene fra utlandet har i stor grad utryddet underernæring blant barna i Yalambojoch. Og mange migrerer for å tjene opp penger til å kjøpe dyrkbar jord.

– Men den vanligste årsaken til at man drar nordover er drømmen om et fint hus, sier Pedro.

Kostnaden

Er den amerikanske drømmen til og med verdt et knust hjerte? Hånd i hånd med utvandringen har skilsmissene økt i Yalambojoch. Pedro forteller at barnebarnet, 22 år gamle Juana, knapt hadde rukket å gifte seg før mannen hennes dro nordover for et par år siden.

– Juana hadde fått et stipend for å utdanne seg til lærer, men så forelsket hun seg i en nabo og fikk en sønn som nå er rundt tre år gammel. Så forlot mannen landet, og henne også.

På samme måte som mange andre fraseparerte kvinner, flyttet Juana først tilbake til foreldrene. Så bestemte hun seg for å bli sin egen lykkes smed. Før hun tok sønnen sin og reiste til USA, hadde ingen enslige kvinner migrert fra Yalambojoch de seneste 15 årene.

– Hun sa ingen ting om å komme tilbake, men hun har det bedre der. Nå jobber hun på en gummifabrikk eller noe sånt. Her i Guatemala finnes det ingen muligheter for oss fattige.

I et trehus ved en av de bortgjemte stiene i Yalambojoch, tenkte 19 år gamle Angelina Pérez Gómez at hvis Juana kunne migrere på egenhånd, så kunne hun også.

– Hun ville tjene penger til et jordstykke der jeg kunne dyrke mais, sier Angelinas mor Maria Gómez Garcia.

Angelinas to brødre på 15 og 17 år sitter tilbakelent på hver sin side av den hjemmebygde vedovnen. Begge svarer nei på spørsmålet om de har arbeid.

– Først ble Angelina deportert på grensen. Det var i august i fjor. Hun hadde lånt tusenvis av dollar til reisen av noen i nabolandsbyen, med fem prosent rente. Så hun følte seg tvunget til å prøve igjen for å betale gjelden. Hun ventet i ti dager før hun reiste for andre gang, sier Maria.

Siden da har Angelina jobbet som oppvasker i Nashville, forteller naboen. Alt hun tjener går fortsatt til å betale gjelden.

– Jeg uroer meg mest for at hun skal bli deportert, sier Maria.

Hun sa ingen ting om å komme tilbake, men hun har det bedre der. Nå jobber hun på en gummifabrikk eller noe sånt. Her i Guatemala finnes det ingen muligheter for oss fattige.

—   Pedro Lucas Jorge

Strammer inn

Etter Juana og Angelinas reiser fulgte flere enslige kvinner etter. Etter noen måneder reiste et tjuetalls menn, kvinner og barn i menneskesmuglernes biler hver uke. Så stoppet plutselig migrasjonen fra Yalambojoch, da Trump i juni trappet opp grensekontroller og deportasjoner.

21. august i år kom dødsstøtet for manges drøm om Amerika: Trump-administrasjonen kunngjorde en plan om å eliminere regelen som sa at barnefamilier måtte slippes inn i USA i løpet av 20 dager. I en uttalelse sa Donald Trump at «for å beskytte barn fra utnytting og sette en stopper for den ulovlige innvandringen, må vi stenge slike smutthull som dette».

Felipe Gómez’ 22 år gamle halvsøster Catarina er fullstendig klar over det som ble sagt på nettet etter brorens død: At faren hadde utnyttet Felipe som fribillett til USA. At familier som hennes ikke burde få barn.

«Folk vet ikke hvordan vi lever her», sa hun i en kommentar til National Geographic. «De som sier slike ting, har et bedre liv enn oss. De trenger ikke å forlate familiene sine for å overleve slik som vi er nødt til å gjøre.»