Ut av nettfella

Psykolog sammenligner sosiale medier med dop. 
Prest Stian Kilde Aarebrot arrangerer nettavrusningskurs 
og praktiserer nettfaste.

Reportasje

Så godt som alle er «på nett». Men hvor godt er det for oss? Etter den søte nettkløen, opplever stadig flere den sure svien – nettet kan bli vanedanende. Det gjelder ikke minst Facebook. Med over 3,2 millioner aktive brukere,­ er Facebook det mest brukte­ nyhets- og debattmediet i Norge.
John Petter Fagerhaug er psykolog, foredragsholder, rådgiver og konsulent. Han har spesialisert seg på mellommenneskelige ­rela- ­sjoner og stressmestring – hvor nettopp bruken av sosiale­ medier spiller en stadig større rolle.
– Særlig Facebook har mange fallgruver. Jeg sier ikke at man ikke skal være på Facebook, eller ikke vil ha glede og nytte av å bruke det, for det kan være et kontaktskapende sted, fylt med informasjon og humor. Men er vi ikke bevisste på hvordan vi bruker et slikt medium, kan det gjøre at vi fjerner oss fra det å være menneske.
– Hvordan da?
– Det er som med dop; det kan bli en nedsløving av hverdagen vår. Er man blitt skjermjunkie, kan man fort oppleve at man lever et bortkastet liv. Slik dopens funksjon er kunstig glede og moro, og en flukt bort fra seg selv og virkeligheten, kan også overdreven nettbruk bli en døyv­ing av kroppens og sjelens ­signaler, som igjen kan føre til avhengighet.

Tapper energi

Ved å leve et liv på Facebook, konstruerer og ­regisserer man sin egen verden, hevder John Petter Fagerhaug.
– Man utelater ofte ubehag og smerte, som gjør nettlivet til et veldig mangelfullt liv. Frykten blir ofte større, man står i fare for å få angstreaksjoner. Digital mestring er noe annet enn virkelighetsmestring. Blir den digitale verden det eneste stedet vi mestrer, har vi et stort problem.

I jobben som psykolog ser ­Fagerhaug ofte at mye bruk av teknologi kan tappe folk for energi og oppmerksomhet om viktige ting.

– Det sier seg i grunnen selv, at det er mye mer slitsomt å sammenligne seg med 1.000 mennesker på nettet enn ti i det van­lige livet. For de som ikke ser skogen for bare skjerm, er det veldig viktig å endre nettvanene sine.

I en slik endringsprosess opererer psykologen med tre regler: Man må ha større søkelys på eget liv enn teknologi. Man må spørr­e hva man vil ha ut av livet sitt, og se databruken i lys av dét. Og man må ta ekte pauser, hvor kropp og sinn kan få puste.

– Det er viktig å ta grep. Ofte merker ikke en nettjunkie slitenheten før det er for sent, sier John Petter Fagerhaug.

Nettfaste

Stian Kilde Aarebrot (41) er prest i Areopagos, forfatter og daglig leder i Etter Kristus, et nettverk for kristen trospraksis. Selv praktiserer han jevnlig nettfaste. Nettfasten, eller nettavrusningen, som han også kaller det, er blitt en del av kursene som nettverket arrangerer.

Da Aarebrot for omlag ti år ­siden kastet seg over den første Facebook-bølgen her i landet, hadde han i likhet med de fleste andre få motforestillinger.

– Jeg var aktiv på Facebook i fire-fem år, før jeg oppdaget at det tok for mye av tiden og oppmerksomheten min. Dessuten ble jeg skremt av hvordan alle plutselig skulle være på Facebook. Fordi jeg alltid har vært litt motstrøms, bestemte jeg meg for å kutte ut sosiale medier for en periode.

Før den første nettpausen gruet­ Aarebrot seg som en hund til å fjerne alle apper og logge seg av. Fasten han skulle gjennomføre, innebar total avholdenhet fra Facebook og Twitter, mens internett og e-post kun var tillatt i arbeidstiden. At han var langt over gjennomsnittet fotballfan, som var vant til å følge kamper live på nettet, gjorde det ikke­ 
akkurat lettere.

– Det ble et kraftig anti­klimaks å lese om kampen i papir-
avisa dagen etter, innrømmer han.

Abstinens

Den første nettfrie uka var grusom.

– Jeg hadde abstinens, det kjentes både psykisk og fysisk. Jeg følte meg fullstendig ute av loopen – ikke bare når det gjaldt fotballresultater, men alt. Å faste­ strider mot vår tids kultur og ­natur, og jeg er ikke noe unntak. Men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre det. For meg ble den digitale avrusningen veldig viktig, sier Aarebrot.

Etter den første uka med nettfaste, gikk det gradvis lettere for Stian Kilde Aarebrot.

– Jeg opplevde at jeg ble ­«avruset». Den indre uroen ved at jeg trodde jeg gikk glipp av ting, hvis jeg ikke til en hver tid sjekket Facebook og nettnyheter, forsvant.

Presten kjenner seg igjen i ­Fagerhaugs beskrivelse av nettavhengighet som dop­avhengighet.

– Jeg vil tro at min opplevelse av å bli nettavruset var omtrent som hos en tørrlagt alkoholiker. Forskjellen var at jeg visste at ­livet i Norge i dag, mitt liv, ville blitt veldig tungvint uten å være på nettet. Særlig i jobbsammenheng.

«Lurt» tilbake

Aarebrot opplevde på en måte å bli «lurt» tilbake til nettet.

– Etter nettfasten slettet jeg Facebook-kontoen min, og var ute av det i to år. Men i jobben min i Etter Kristus, måtte vi ha 
en nettside, dermed måtte jeg ha en privat konto, og jeg måtte­ lage en profil. Jeg hadde gitt lille­fingeren, og da ble jeg raskt dratt tilbake. Men jeg hadde lært av pausen.

– Hva da?

– At jeg kan være herre over nettet, og ikke motsatt. De siste årene har jeg hatt flotte samtaler med folk på Facebook. Det blir med Facebook som ellers i livet, at jeg stadig må ta stilling til om jeg vil treffe venner, eller gå på foredrag, eller ikke gjøre det.

Slik Areopagos-presten trenger avkobling i hverdagen; kanskje en ferie på hytta, eller litt alenetid, har han skjønt at han også trenger nettavkobling. Etter den første nettfasten for fem år siden, har pinsevennen som ble or­di­nert til prest i Den norske kirke for tre år siden, hatt ytterligere seks perioder med nettfaste.

– Pausene hjelper meg å ha kontroll over nettet, og det blir lettere for hver pause. Akkurat som det ble lettere for hver gang jeg prøvde å slutte å røyke, og til slutt greide det på ørtende forsøket, smiler Aarebrot.

Stor makt

Seniorforsker ved Sintef, Petter Bae Brandtzæg, med en doktorgrad i medievitenskap, hevder Facebook har utrolig stor makt – både på folk og samfunn.

– Ingenting har skjedd, hvis det ikke er på Face­book. Face­book er blitt hyllet som et ­demokratisk med­ium hvor alle kan delta på like vilkår. Men problemet er at Facebook ikke er demokratisk: Face­book-bruken speiler ulikhetene og forskjellen i samfunnet. De som har en ­posisjon i utgangspunktet, for eks­empel journalister og politikere, folk som både har og tåler synlighet mer enn andre, får også en fremskutt posisjon på Facebook. De fleste andre brukerne tør 
ofte ikke å mene noe i det hele tatt.

– Hvorfor ikke?

– På Facebook er det vanskelig å vite hvordan ytringer blir mottatt, kommentert og delt. De fleste­ ­­er derfor engstelige for å si noe galt, og at de selv skal bli skadelidende på grunn av spesifikke ytringer. I verste fall kan man oppleve Facebook som uthengning; vår moderne gapestokk. Derfor tilpasser de fleste innholdet til noe alle kan like. Det oppstår en stillhets­spiral, hevder Brandtzæg.

Blir skeptiske

Han ser på ­Facebook som en menings­-
arena, men slett ikke for alle.

– Jeg skjønner godt at mange ikke tør å ytre sine politiske og dagsaktuelle meninger på Facebook. Det at man ikke vet hvem som faktisk leser det man skriver, og hvordan de reagerer på det, gjør at mange er engstelige for reaksjonene. Da er det tryggere å legge ut et harmløst feriebilde alle vil like.

Hvor store konsekvenser ubetenksom bruk av sosiale medier kan medføre, mener Brandtzæg den engelske PR-kvinnen Justine Sacco er et skrekkeksempel på: Før hun satte seg på flyet fra London til Sør-Afrika, tvitret hun «Going to Africa. Hope i don’t get AIDS. Just kidding. I’m white». Da hun landet i Cape Town ­elleve timer senere, var hun blitt et ­Internett-fenomen: 2.000 hadde­ respondert på meldingen, fra kvinnen som et halvt døgn tidligere hadde 170 ­Twitter-følgere. Presse og TV hadde møtt opp på flyplassen. En rasende arbeidsgiver hadde sendt melding. Flere nettleverandører sa hun var uønsket på grunn av «hatefulle ytringer». Sacco la seg flat, og beklaget på det sterkeste. Men, som det stod i en av meldingene hun fikk: «Sorry @JustineSacco, your tweet ­lives on forever»

– Vi blir overvåket, og de digitale sporene følger oss. Arbeidsgivere googler søkere, Nav sjekker om man er berettighet til penger fra dem, det samme gjør forsikringsselskap.

Medieviteren sier redselen for overvåkning og digita­l gape­stokk gjør at mange, særlig unge mennesker, foretar en s­osial ­tilbaketrekking fra nettet.

– Selv om det sjelden går så ille som med Justine Sacco, opplever mange at de blir sårbare i slike åpne fora. De går heller inn i det som kalles Dark Social; ­private meldingsapplikasjoner som Whatsapp, Snapchat og Kik for å skjule seg for de store massene på Facebook og Twitter, sier ­Petter Bae Brandtzæg.

Kontroll

Noen foretar altså en sosial tilbaketrekning fra ­nettet av redsel for den digitale gape­stokken. Andre tar en pause fordi de skjønner at det er godt for dem. Den positive erfaringen med nettfaste motiverer Stian Kilde Aarebrot til å hjelpe ­andre med å få kontroll over, ­eller få bedr­e rutiner i møte med, nett­vanene sine – slik kursene i regi av ­arbeidsgiveren Areopagos er lagt opp.

– Opplevelsen av å være ­akterutseilt hvis man ikke henger med, blir bare sterkere og sterkere. Nettet er blitt veldig eksplisitt; «right in your face»: Vi teller «likes», og vi varsles hvis det er noe vi ikke har «fått med oss». Dopaminer utløses. Hvis vi ikke greier la være å sjekke, ja da er vi nett-narkomane.

Restriksjoner

Barna til ­Stian Kilde Aarebrot, Lily og Henry, har forlengst oppdaget hvor spennende nettbrett kan være.

– Vi har måttet innføre 
restriksjoner for dem. De får ikke lov å bruke nettbrett før de skal i barnehagen, og vi er blitt enige om at det er ting de ikke skal se. Men også at vi kan se noe sammen.

Sammen med kona har Stian Kilde Aarebrot snakket om å innføre skjermfrie soner i hjemmet deres.

– Så langt har vi ikke kommet ennå. Men nettrutinene fungerer bra, så sant vi overholder dem. Da blir motstanden fra barna­ gradvis mindre. Det kan jeg kjenne meg igjen i.

---

Digital lykke

  • I den fjerde artikkelen i Vårt Lands serie om lykke, spør vi om hvordan tilstedeværelsen på internett påvirker oss.
  • I Norge er over 3,2 millioner mennesker aktive Facebook-brukere.
  • Bruk av sosiale medier og internett må ikke få mer oppmerksomhet enn eget liv, advarer psykolog.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje