Logg inn

Kunstnerisk helsehjelp

Sang, musikk og kunst kan ha helbredende effekt, helt ned på cellenivå. – Et lite mirakel, mener overlege Audun Myskja.

En salig blanding av klare og knirkete toner fyller rommet. «Alle fugler» har nettopp blitt nedstemt av frokostforsamlingen, i stedet spilles det opp til «Blåveispiken» mens skorpefrie loffskiver fortæres mellom trallingen. Historier som strekker seg opp mot 100 år tilbake i tid, sitter løst mellom sangnumrene som vekker til live glimt av gamle minner. For beboerne ved Paulus sykehjem i Oslo, er det ikke uvanlig at dagen starter med sang og musikk.

– Frokostsangen gjør gjerne at de som sliter med å få i seg næring, koser seg mer med maten. 80 prosent av beboerne her er demente, men vi ser at sang og musikk gjør det lettere for dem å erindre, forteller Ingeborg Selnes, som står for frokoststundens musikalske ledelse.

I likhet med kollega Synne Skagen Hammerstad har hun musikkutdannelse i bunn, og er ansatt på fulltid som kulturarbeider ved Paulus sykehjem.

At musikk, kunst og kultur har mye å si for helsetilstand og livskvalitet for beboerne, er en tanke som står sterkt hos sykehjemmet. En fotoutstilling av gamle svart-hvitt-bilder fyller korridoren utenfor frokostsalen, der kongens hjemkomst 7. juni 1945 også byr på muligheten til å mimre.

– Vi ønsker at bildeutstillingene skal by på steder og temaer beboerne kan kjenne seg igjen i. I samvær med personale opplever beboerne ofte at det er de som sitter på kunnskapen, det har en positiv effekt. Og ved at de får uttrykke hva de liker og ikke liker av musikk, viser de at de fortsatt har en identitet, påpeker Selnes.

Minsker forfallet

– Vær forsiktig med Mercedesen min, sier 91 år gamle Richard Holm og parkerer rullatoren ved inngangsdøren til frokostsalen.

Han får egentlig lyst til å danse, men nøyer seg med allsang ved frokostens slutt. Det klirrer lett i juiceglassene med sugerør mens «De nære ting», som sitter godt i minnet hos samtlige, fører til et voksende crescendo ved bordet.

– Det som har skjedd de siste årene, er nærmest et lite mirakel. Da jeg som sykehuslege på 1980-tallet tok opp at sang, musikk og kunst kan tilføre helsevesenet noe, fikk jeg marsboerblikket. Det var en helt fjern tanke, forteller overlege Audun Myskja.

I 1991 kom han imidlertid over studier som styrket troen hans. De viste at enkel allsang kan hindre forfallet ved Alzheimer, mens rytmisk musikk kan hjelpe parkinsonrammede til å gå bedre. Myskja begynte å forske på temaet og er i dag videreutdannet i nevrologisk musikkterapi, med en rekke foredrag og bøker om musikkens helbredende effekt på CV-en.

– Hvorfor har det ikke vært noen kobling mellom kultur- og helsesektoren tidligere?

– Det har med hele den vestlige kulturen å gjøre. Fra renessansen skjer det en splitt mellom kultur og helse. Medisin utvikler seg i fysisk-bakteriologisk retning, vekk fra naturkulturer hvor sang, musikk, dans, bilder og teater er en integrert del av helbredelsesritualene, forteller Myskja.

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer

Prøv Vårt Land digitalt i 3 uker gratis





Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne.

Les også