Første stavkirke på 900 år i Nord-Norge

Sør-Troms Museum bygger middelaldergården Allmenningr på Trondenes ved Harstad. Byggingen av årestua startet i fjor, og et tun med fire bygg skal stå ferdig i løpet 2018. Sammen med årestua vil stavkirka være det viktigste bygget. Tunet skal bli et levende klasserom der man kan lære om kristningen av Norge. Det er gått 903 år siden kong Eystein fikk bygd ei trekirke på Trondenes. Dagens steinkirke er trolig fra 1400-tallet.

Om alt går etter planen, drar museumshåndverker Thor Larssen og hans kolleger til Målselv i september for å felle tømmeret til kirken. Han forbereder seg grundig. I to år har han studert tradisjonshåndverk på NTNU i Trondheim. Der i byen står Haltdalen stavkirke på museet, en kirke som har vært kopiert fire ganger. Stavkirka på Sverresborg stod opprinnelig i Haltdalen der den trolig ble bygd i 1170-årene.

Smir verktøy

For å være best mulig skikket, følger han nå et bachelorprogram. Hver bygningsdetalj og hvert verktøyspor i kirka fra Haltdalen blir studert. Deretter smir de verktøyet. Treverket blir gjennomanalysert. Thor Larssen er dypt fascinert over muligheten han har til å gå så grundig til verks.

– Jeg ser nå at jeg har gjort mye museumshåndverk som jeg ikke er stolt av, sier Larssen.

Ikke minst i valg av materiale er avvikene store fra da og nå. Under tidligere kopieringer av stavkirken har man gjerne brukt maskinvirke. Nå skal det hele kløyves med øks. Hvert bord i gulv og vegger skal hugges slette med kopier av originale verktøy.

Larssen innrømmer at håndverket hans i for stor grad har handlet om å få ting til å se ut som det var før. Dagens håndverk handler om å sette opp vegger som ikke skal stå lenger enn 60 år. Nå studerer han vegger som har stått i mange hundre år.

– Det er trasig at det bare er pris som bestemmer, sier han.

På tømmerjakt

Trevirket til stavkirken hentes ikke fra nærmeste trelasthandel. I to uker har et lag av håndverkere trålet skoger i Målselv på jakt etter den rette furua. En dendroøkolog har tatt prøver av trærne for å gjøre valget så presist som mulig.

Vitenskapelig veileder i prosjektet er Roald Renmælmo som er universitetslektor ved Institutt for arkitektur og teknologi NTNU. Han var også kjentmann i jakten på det rette tømmeret.

– Selv om vi ikke har de samme skogene som på 1100-tallet, er det ikke nødvendig å gå lange veier for å finne rett virke, forsikrer Renmælmo.

Han har selv lært seg håndverket av erfarne håndverkere, samt egen praksis. Som forsker har han gått helt tilbake til snekkeren Høs-Knut som flyttet fra Østerdalen til Målselv på 1800-tallet. Renmælmos doktorgradsarbeid går ut på å studere og kopiere hans verktøy og teknikker og lage kopier av det han bygde. Målet er å ha håndverket med så langt opp i utdanningspyramiden som mulig. Siden det er vanskelig å finne relevant vitenskapelig støtte i tilstøtende fag her i landet, gjør han sitt arbeid i tilknytning til universitetet i Gøteborg.

Tolking

I Sverige har det pågått et lignende arbeid siden Södra Råda kirke fra tidlig 1300-tall brant i 2001. De unike kirke­skattene i det som var en av Sveriges eldste trebygninger, er borte for alltid, men bygget er i ferd med å reise seg som et forsk­ningsprosjekt.

– Vi hadde nylig et kurs her der vi studerte spiker fra brannruinene. Det viste seg at det var brukt 13-14 ulike spikertyper i den kirken. Studentene smidde kopier, og etter å ha gjort et slikt nærstudium, er en smidd spiker ikke lenger det samme som en smidd spiker, sier Renmælmo.

---

FEM KOPIER

• Kirken på Trondenes blir en femte kopi av Haltdalen stavkirke
• En kopi ble gitt som Norges­ tusenårsgave til Island og reist på Vestmannaeyjar i år 2000.
• Kolbrandstad stavkirke i Hølonda i Melhus kommune stod ferdig i 2001 på stedet der det tidligere har stått en stavkirke
• Haltdalen nye stavkirke sto ferdig i 2004. Den har fått svalganger slik den opprinnelige kirken i Haltdalen hadde.
• Hindrem stavkirke ligger i Leksvika på Fosen. Den ble vigslet høsten 2012.
• På Sula i Sør-Trøndelag vil de også bygge en kopi. Stiftelsen Sula stavkirke regner med å bruke to år og tre-fire millioner ­kroner. Pengene akter de å samle inn.

---

Slik vil de også dypdykke i ­detaljene i Haltdalen stavkirke. Selv om det ville hjulpet om denne­ kirken var like grundig beskrevet som kirkene på Urnes og i Kaupanger er, tror Renmælmo at det likevel ville være sider ved bygget som bare et håndverkerblikk vil kunne finne. Slik vil en kopi alltid være en tolking. Nå er det særlig verktøyet og materialvalget det skal gjøres faglige dypdykk i.

– På verktøysiden er det gjort lite forskning, mener Renmælmo.

På døra til den originale stavkirken har de målt opp årringsmønsteret for å bestemme alder på materialene. De to bordene datert er fra årene 1127 og 1132. Ved tilhuggingen er det fjernet årringer, så døra kan være 20-40 år yngre. Årringsmønsteret kan også nyttes for å studere kvalitet på tømmeret som er brukt.

Håndverkeren først

– Hva blir det unike med denne kopieringen av Haltdalen stavkirke?

– Vi vil gjerne aktivisere de håndverkerne som skal bygge kirken på den måten at de selv gjør undersøkelsene av kirken her. Det er kanskje den store forskjellen med de kopieringene som er gjort tidligere, sier Renmælmo.