Strategiske barbarer

De ensomme ulvene kjennetegner islamistisk terror. Der sterke ledere tidligere styrte, er organisasjonene nå løst sammensatte nettverk.

Reportasje

Når en lastebil meier ned noen titalls mennesker, ikke som resultat av en ulykke, men som en villet handling, er det vanskelig å se at det kan ligge rasjonell tenkning bak. Galskap, barbari, men også strategi?

Da Al-Qaida angrep diverse amerikanske mål i sin antiimperialistiske terrorkampanje utover på nittitallet, var organisasjonen topptung. Autoritære ledere planla terror, lydige fotsoldater gjennomførte den. I George Bush' krig mot terror på 2000-tallet og det påfølgende droneregnet under Barack Obama, har det gått hardt ut over organisasjonen. Mer enn femten år seinere er leder etter leder, inkludert Osama bin Laden tatt av dage. Det har tvunget fram en ny og mer desentralisert organisasjon.

Det argumenterer terrorforsker Petter Nesset ved Forsvarets forskningsinstitutt for i boka Islamist Terrorism in Europe.

Al-Qaida er blitt splittet opp i en rekke regionale organisasjoner som driver mer ordinær borgerkrig. IS, den såkalte islamske staten, har derimot vokst seg stor – både som okkupant og som terrororganisasjon.

Fryktinngytende kommunikasjon

– All terrorisme er kommunikasjon, forklarer Nick Sitter. Han er professor i politisk økonomi ved BI og gir i disse dager ut boka Terrorismens historie.
– Jeg kaller det gjerne væpnet propaganda.
Og terror er et gammelt fenomen. Til alle tider har noen ønsket å endre samfunnet ved bruk av vold. Det har bare blitt så mye enklere å blåse folk i lufta, og så mye lettere å få spredt budskapet.
– Med først revolveren og så dynamitten, ble det lettere for små grupper å gjøre stor skade, sier Sitter.

Med framveksten av dagspressen og utbyggingen av telegrafen, fikk de første terroristene vel så viktige våpen.
– Slik var de som ønsket å bruke vold som politisk pressmiddel, sikre på å få fram budskapet. Frykten de skapte bredte seg gjennom forsidene.

Siden har direktesendt fjernsyn og elektronisk kommunikasjon ytterligere forbedret terroristers muligheter for å spre sitt fryktinngytende budskap.

---

Terrorisme

  • Ifølge Nick Sitter har terrororganisasjoner nesten alltid noen fellestrekk:
  • Terror er grunnleggende politisk
  • Den vil endre et samfunn gjennom vold eller trusler om vold
  • Propaganda: Terror vil spre frykt gjennom massemedier.
  • Splittelse: Terror vil skape, eller forstørre, skiller i et samfunn.
  • Identifikasjon: Terrorister vil skremme stat og folk, men også holde seg inne med sine «egne».
  • Hevn: Et hevnmotiv brukes for å rettferdiggjøre bruk av vold mot sivile. Hvis alle er fiende, er ingen uskyldige.

---

Intet nytt 

Fra tsar Aleksander den andre ble sprengt i lufta i St. Petersburg i 1881, har ulike terrorinteresserte grupperinger lært av hverandre. All terror er politisk, og uavhengig av ideologi har de fleste bevegelser ifølge Sitter fire fellestrekk:

1. Propaganda. Gjennom å gjennomføre noe spektakulært, grusomt og uventet, håper de å få staten til å overreagere. Ut fra manifestet til Anders Behring Breivik, kan vi lese at han trodde 22. juli ville utløse en religionskrig.

2. Splittelse: IS vil for eksempel «eliminere gråsonen». De vil få muslimer til å innse at alle ikke-kristne behandles som annenrangs borgere i Europa.

3. Identifikasjon: Terrorister snakker ikke bare til staten og folket, men også til sine egne. Angrepet på Word Trade Center er ett eksempel. Å rive selve symbolet på amerikansk imperialisme og rovkapitalisme skulle inspirere til ytterligere handling.

4. Hevn. Å ta sivile liv rettferdiggjøres gjerne av en revolusjonær rett. Den franske anarkisten Émile Henry sa at det ikke finnes uskyldige. Da han detonerte en bombe på Café Terminus i Paris i 1894, var tilsa hans overbevisning at alle som tilhørte borgerskapet var fiender av folket.

Ulike metoder

– En viktig debatt i enhver terrorgruppe er hvor bredt en aksjon bør ramme. Skal de angripe hjertet av staten, altså politikere, politi og militære, eller skal terroren ramme blindt? spør Sitter.

IRA var mest opptatt av å havne på forsidene. ETA og Baader Meinhof hadde ulike politiske mål, men delte metode. De tok stort sett livet av politikere.

– Breivik var i likhet med Émile Henry ute etter å drepe flest mulig. IS går nok mest i den retningen. Alle dekadente europeere er skyldige.

Brødre i nød

Helt fra Sovjet gikk inn i Afghanistan i 1979 har muslimske fremmedkrigere reist for å støtte sine brødre. Mujahedin-bevegelsen i Afghanistan er røttene til dagens islamistiske organisasjoner.

En hard kjerne muslimske fremmedkrigere vandret fra konflikt til konflikt utover på 1990-tallet. Golfen, Bosnia, Somalia, Tsjetsjenia. Videre har den såkalte krigen mot terrorisme på 2000-tallet gitt vann på mølla for nye generasjoner krigere.

Ifølge Brynjar Lia, professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, var dette en relativt eksklusiv, liten gjeng.

– De som reiste fra Europa på 1980- og 1990-tallet, var få og dedikerte. De tilstrømningene IS har opplevd, fra alle verdens hjørner, kan ikke sammenliknes med Afghanistan, Bosnia eller Tsjetsjenia, selv om rekrutteringen fra den arabiske verden til Afghanistan-krigen mot slutten av 1980-tallet var betydelig.

Åpent for alle

Professoren mener det i enkelte kretser har gitt heltestatus å reise til Syria for å slutte seg til opprørsgruppene. Dette endret seg imidlertid da grusomhetene til IS ble viden kjent, men sympatien er fremdeles overraskende stor i mange land.

– IS er i motsetning til tradisjonelle terrororganisasjoner også en okkupasjonsmakt. De har karet til seg store landområder. I sine velmaktsdager i 2014, da de proklamerte kalifatet, hadde de en ganske bred appell, sier Lia.

Nick Sitter påpeker at det var vanskeligere å få innpass i Al-Qaida.

– Der IS' porter står åpne, hadde Al-Qaida søkeroverskudd.

Slik har IS en tidvis litt underkommunisert mellomposisjon. De har fellestrekk med foregående islamistiske terrororganisasjoner, men arbeider også for å opprette en salafistisk idealstat.

Salafisme er en sunniislamsk retning som ønsker å gjenreise et islamsk samfunn slik det visstnok skal ha vært i generasjonene etter profeten Mohammeds død. Al-salaf al-salih betyr «de rettroende forfedrene» på arabisk.

Kalifatet IS reklamerer altså for «det sanne islam». Der er det ikke plass til vantro.

– Her skiller de seg også fra Al-Qaida, forklarer Lia.

– I prinsippet er de enige om at det skal være fritt fram for bokens folk, i hvert fall kristne. I praksis er det annerledes. Sjiamuslimer er det definitivt ikke rom for, men IS har ved noen anledninger også tatt livet av mange kristne, særlig koptere, for å understreke at de er mer rettroende enn Al-Qaida.

En rødhåret strateg

En syrisk mann som lett rødmussa og med grønne øyne og rødt hår har framtoningen til en stamgjest på en irsk pub, skal vi tro den amerikanske journalisten Katherin Shrader, er ifølge Brynjar Lia en av de viktigste islamistiske strategene.

Mustafa in Abd al-Qadir Setmariam Nasar, bedre kjent som Abu Musab al-Suri (syreren), forlot ingeniørstudiene i Aleppo til fordel for motstandsarbeid mot det styrende Ba'athpartiet på slutten av 1970-tallet. Siden reiste han fra konflikt til konflikt fram til han ble lurt i en felle av pakistanske sikkerhetsstyrker i 2005.

Utypiske kilder

I The Architect of Jihad fra 2007 viser Lia hvordan al-Suri i motsetning til andre lederskikkelser er en politisk og strategisk tenker, ikke en teolog.

– Der de fleste islamistiske ledere tar utgangspunkt i teologiske skrifter, skiller Suri seg ut. Han drar veksler også på sekulær litteratur. Noe han tidvis har blitt kritisert for, forteller Lia.

I en forelesningsrekke refererer Suri til amerikaneren Robert Tabers bok om geriljakrig, The War of the Flea. Gravejournalisten Taber ble inspirert etter å ha sett Fidel Castro med venner jage diktator Fulgencio Batista fra Cuba i 1959.

Hos Taber fant han ideen om et desentralisert terrornettverk.

– Han har en enorm bredde i produksjonen. Slik sett kan vi ikke vite med sikkerhet om utviklingen til IS har utgangspunkt i Suris tenkning. Men han er veldig viktig.

Siden Lia skrev The Architect of Jihad på midten av 2000-tallet, har Suris tenkning blitt tilgjengeliggjort og popularisert, også på andre språk enn arabisk.

All terror er kommunikasjon.

—   Nick Sitter

Terror på eget initiativ

Det skumle med ideen om et løst organisert terrornettverk, er at det er vanskelig å danne seg et overblikk. Det holder ikke lenger å ta livet av ledersjiktet for å ufarliggjøre en organisasjon.

– Det ser ut til at Suris tankegods blir tatt på alvor. Ideen om å inspirere til handling uten en klart etablert kommandolinje har fått økt oppslutning. De siste årene har IS brukt internett til å oppfordre til såkalt soloterrorisme, sier Lia.

Men selv om angrep er utført av enkeltpersoner eller små grupper uten direkte tilknytning til IS, viser det seg ofte å være mer sammensatt.

– De vokser ut av eksisterende miljøer. Også ensomme ulver blir rekruttert, i hvert fall indirekte. De blir ikke radikalisert helt på egenhånd.

Massekommunikasjon

Internettets inntog på 1990-tallet endret drastisk terroristers muligheter for både intern og ekstern kommunikasjon.

– I nettets barndom ble det først og fremst brukt til internkommunikasjon. Al-Qaida brukte det til organisering og planlegging, forteller Sitter.

Med sosiale medier kan terrororganisasjoner vise fram seg selv og sine udåder uten å bli sensurert av tradisjonelle nyhetsmedier.

– Her ligger nøkkelen til hvorfor rekrutteringsstrategien til IS har fungert så godt. IS har tatt i bruk og vet å bruke hele det propagandapotensialet som finnes i sosiale medier, sier Sitter.

Sosiale medier er også en effektiv kanal for å oppildne til udåd.

– Alt fra oppskrifter til religiøse begrunnelser ligger klart for lettpåvirkelige sjeler, forteller Brynjar Lia.

To sider

Heldigvis, får vi vel nesten si, er internett er også tilgjengelig for de som bekjemper terrorisme.

– Hvem som ligger i tet, er et åpent spørsmål. Politi og etterretning har en rekke verktøy til rådighet som de ikke hadde tidligere. Hvis du først blir gjenstand for overvåkning er det vanskelig å holde planene skjult, mener Sitter.

Lia er enig, men ser også en og annen utfordring.

– Det er alltid noen som greier å holde seg under radaren. Selv om du bruker kryptering, greier etterretningen stort sett å knekke koden. En større utfordring er jo at selskaper som Facebook er opptatt av å beskytte sine kunders privatliv. Norske myndigheter støtte på vanskeligheter med å få tilgang til Anders Behring Breiviks Facebook-data.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje