Rock’n roll 
tenner 
livsgnisten

Eldre demente husker 
plutselig sanger de sang 
i sin ungdom, nå også rock’n roll! Forskning 
viser at musikk motvirker 
alderdomsprosessen.

Reportasje

På Solgården sykehjem i Asker har flere av beboerne en god stund etterlyst litt mer god, gammel rock’n roll, både live og på CD. Noen av dem som i dag er rundt 80, var begeistret for Elvis og Cliff på 1950-tallet, da de selv var i slutten av tenårene.

Selv om de eldste beboerne fremdeles foretrekker «De nære ting» og «Du ska få en dag i mårå», har aktivitøren ved sykehjemmet de siste 23 årene, Elin Eriksson, skjønt at de også må ha musikk som får det til å nappe i rockefoten.

Hun har allerede med hell testet ut ABBA-låter på YouTube. Med Trond Granlund, en av Norges mest folkekjære rock’n roll og roots-artister, lys levende i dagligstua, har rytmene som var med å forme ungdomskulturen, for alvor inntatt sykehjemmet i Asker.

– Er det noen som husker Elvis-låten «Good Rockin’ Tonight?» spør Trond Granlund de omlag 25 beboerne i dagligstua.

Alle har en grad av demens. Nesten alle svarer «jaaa», litt lavt riktignok. Et par av dem klapper allerede begeistret, før Granlund har sunget en tone.

Flørter med damene 

Trond Granlunds bror, Pål, startet
 Elvis-fanklubben Flaming Star i Norge i 1965. 52 år senere holder lillebroren Trond interessen i hevd, også hos dem som Elvis (født i 1935) i dag ville vært jevngammel med.

– Dette var Elvis andre singel på Sun Records, i 1954, fortsetter Granlund introduksjonen av sangen. – Da var jeg fire år, og dere bare ungguttene og ungjentene.

67-åringen slår an den første akkorden. Og hever sand­papirrøsten; «Well, I heard the news, there’s a good rockin’ tonight». Han har skjøvet unna mikrofonstativet som var satt frem. Kan jo ikke stå på stedet hvil, dette er vilter rock’ n roll! minner han om.

---

Eksistens: Aldring og helse

  • Dette er den tredje artikkelen i en serie om alderdom.
  • Forskning viser at aktivitet og mosjon gir store helsemessige gevinster for eldre.

---

For de fleste av beboerne handler det meste om hva som skjer i øyeblikket.

—   Elin Eriksson, aktivitør.

Litt stivere i knærne, han også – beveger Granlund seg i små sirkler rundt beboerne, mens han synger låten som han underholdt på klassefester med for 55 år siden.

Lørenskogmannen blunker lurt til damen med krøllspenner i håret. Ingen i dagligstua bryr seg om at årets første snølag er i ferd med å legge seg på tomta til kronprinsparet utenfor vinduet. De har en Granlund i stua!

– Dette er jo helt fantastisk! sier aktivitør Elin Eriksson.

– For de fleste av beboerne handler det meste om hva som skjer i øyeblikket. At noen til og med synger med på de gamle tekstene, er utrolig, sier hun.

Faren sang til siste stund

Trond Granlund er vant til at publikum både synger med og smiler gjenkjennende. I flere år har han vært med i showet «It Was Fify Years Ago Today», hvor sangene fra hvert av Beatles’ aktive år er blitt hyllet. Da har stemningen stått i taket. Fullt så høyt når den ikke her.

– Jommen er det ikke futt i dere, roser Granlund Solgården-publikummet.

Det var da hans egen far, Rolf Granlund, var på Lørenskog aldershjem, han var dement og blind, og snart 90 år, at Trond for alvor skjønte hvor viktig sang og musikk var for faren sin. Da han mot slutten bare måtte ligge i senga, sang han nesten hele tiden.

– De siste 40 årene var som blåst bort for ham. Så det var ikke Elvis, som han hadde begynte å like i voksen alder, han sang. Det var sangene han hadde lært før det: «De nære ting», «Barndomshjemmet», og «Tåke i London».

Tre generasjoner

Da Trond Granlund var i tenårene, syntes han farens sanger var kjedelige og gammeldagse, sammenlignet med rock’n roll. Nå er de gamle sangene Jens Book Jensen og Alf Prøysen sang, blitt nesten like kjære for ham som de var for faren. Det tok bare sønnen litt tid å oppdage det.

– Jeg ønsker ikke å erstatte «De nære ting», «Nidelven» og «Blåveispiken» med «Twist And Shout» og «Jailhouse Rock». Jeg liker mye forskjellig musikk, jeg. Det tror jeg de som er enda eldre enn meg også gjør.

– Det som er så spesielt med rock’n roll, fortsetter han, – er at den nå favner tre generasjoner.

På Beatles-showet kommer ofte eldre foreldre med de voksne barna sine, noen ganger også barnebarna.

Humor og energi

Ingen av beboerne på Solgården sykehjem gjør mine til å flytte på seg når Granlund prøver å si takk for seg.

– Hør på denna, sier han. Slår an første tone. Men velger i stedet først å fortelle beboerne litt om sangen «Tåke i London».

Det var en av farens favoritter, og handler om en norsk sjømann på landlov i London. Omtåket etter barbesøk, og av tåka utenfor, finner han seg ei dame, som – når rusen og tåka letter viser seg å ikke være på langt nær så pen som han først hadde trodd.

Det som er så spesielt med rock'n roll, er at den nå favner tre generasjoner.

—   Trond Granlund

Beboerne smiler forventningsfullt. Et stykke ut i sangen, når det virkelig baller på seg for den forventningsfulle sjømannen, løser smilene seg opp i latter.

– Sykehjemspasienter, demente eller ikke, kan ikke bare le, de ler på de riktige stedene. Slik var det med faren min også. Med godt humør og
energi, er det ikke så viktig om det er Elvis eller Jens Book-Jenssen man synger heller.

Trenger aktivitører 

Før Trond Granlund endelig kan pakke ned gitarkassa, gir han beboerne den nye CD-boksen sin, med 12 album fra perioden 1973–1986; Mye rock’n roll, men også pop-albumet Pleasant Surprise, som han fikk Spellemannprisen for i 1981. Elin Eriksson lover å spille platene på CD-spilleren fram til middagsserveringen.

61-åringen har jobbet i helsevesenet i 40 år. Det var ikke tilfeldig at hun etter hvert valgte å jobbe med aktivitetstilbud for beboerne.

– Meningsfull aktivitet gjør ofte hverdagen lettere for beboerne. Sang, musikk, og dans er blant favorittsyslene, sier hun.

Motvirker aldring 

Elin Eriksson har vært på flere foredrag og kurs med Audun Myskja, som er faglig leder for Senter for livshjelp. I tillegg til å være spesialist i allmennmedisin, har han doktorgrad i bruk av musikk i eldreomsorgen, basert på blant annet undersøkelser på over 20 sykehjem her i landet. Solgården sykehjem er ett av dem.

– Er virkelig musikk så viktig for eldre som det blir hevdet?

– Det er økende holdepunkter for at musikk kan motvirke aldringsprosessen. Ved å sammenligne forskning på friske
eldre med tilsvarende forskning på pleietrengende og personer med demens, viser det seg også at effekten av musikk-impulser er størst hos sistnevnte gruppe.
Individuelt tilpassede musikkformer viser seg å gi dem tilgang til minner man tidligere har trodd var borte for godt, sier Audun Myskja.

Meningsfull aktivitet gjør ofte hverdagen lettere.

—   Elin Eriksson, aktivitør.

Danset som en ungdom

Den 64 år gamle legen og forskeren ble første gang nysgjerrig på musikkens virkning på demens for 35 år siden, da han var tilsynslege på et sykehjem.

– Plutselig så jeg en eldre 
demensrammet kvinne danse som en ungdom, til svingende rytmer. Jeg tenkte at det måtte ha noe med musikken å gjøre.

Etter flere år med forskning og undersøkelser, fikk han svar som bekreftet mistanken hans: 
Musikk motvirker flere markører i aldringsprosessen, for eksempel våkenhet, bevegelighet, og sosiale ferdigheter.

Myskja sier det er dette Trond Granlund gjør, når han så direkte og spontant synger og fanger oppmerksomheten til beboerne på sykehjemmene han besøker.

– Det virker. Og det er mye mer holdbart enn rynkekrem.

Myskja minner om forskningsresultater fra 
Edvard Moser og May-Britt Moser, som fikk 
Nobelprisen i 2014.

– De oppdaget at bestemte hjerneceller lar oss bestemme hvor vi er, og hvordan vi kan finne veien fra ett sted til et annet. Når musikk påvirker en slik prosess, har vi sett hvordan parkinsonpasienter, som tidligere ikke kunne gå, har gjenvunnet både orienteringsevnen og balansen, og gått til musikk med melodi og rytme som er riktig for dem.

Forebygger

Audun Myskja er enig med Trond Granlund i at eldre, både de med og uten demens, bør få et mer mangfoldig musikktilbud.

– Musikksmaken hos eldre er blitt mye mer forskjellig enn før. Det har også med hvor de kommer fra å gjøre: Noen har drevet med rock’n roll i storbyene, andre med polka i Finnmark, atter andre med reinlender i Østerdalen. Mads Bergs sangbok er ikke lenger en felles referanse for de nye generasjonene, hevder han.

Med en mer spisset og individuell tilnærming til musikk, hevder han også at eldre blir mer tolerante.

– Får de litt av sin musikk, altså innertierne, aksepterer de også i større grad andres musikksmak.

– Kan musikk også forebygge sykdommer?

– Ja, vi har studier som viser at friske eldre holder seg lengre friske, hvis de er aktive og benytter ulike former for musikk: Musikk som roer dem ned, som hjelper dem å bearbeide tap og andre vanskelige følelser, og som gjør at de får lyst til å danse, sier mannen som har fått Den norske legeforenings kvalitetspris for arbeidet sitt.

Kulturell spaserstokk

Arbeidet med kunst- og kulturformidling blant eldre er ikke av helt ny dato. Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet startet i 2007 Den kulturelle spaserstokken, hvor intensjonen var å samarbeide om å formidle profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre på seniorsenter, sykehjem og andre arenaer hvor de eldre befant seg.

Den kulturelle spaserstokken er senere flyttet fra Kulturdepartementet til Kommunaldepartementet. I dag er det de som forvalter ordningen hvor kommunene har anledning til å søke om årlige midler, som igjen fordeles blant institusjoner eller enkeltaktører innenfor kunst og kultur.

Spesialkonsulent i Kulturetaten, Oslo kommune, Birgitte Sandve, sier det ikke mangler på søknader. Nå er det over 100 hvert år, bare i hovedstaden. Tre millioner skal fordeles, slik at 600.000 eldre, og 90 institusjoner i Oslo, skal bli best mulig kulturelt beriket.

– Vi har en åpen utlysning av midler i Oslo. Kulturetaten gjør en kunstfaglig vurdering av søknadene som kommer inn, og Helseetaten og Sykehjemsetaten bistår med helsefaglige vurderinger av prosjektene det søkes støtte til. Fordi eldre er en mangfoldig gruppe med ulike behov og kulturelle preferanser, er vi opptatt av å treffe bredt gjennom de tilbudene vi støtter, sier Birgitte Sandve.

Musikk virker. Og det er mye mer holdbart enn rynkekrem.

—   Audun Myskja, lege

Hun minner om at det i Oslo har vært en betydelig vekst av eldre med innvandrerbakgrunn, særlig fra India og Pakistan, men også fra flere afrikanske land.

– Det kan være vanskelig å finne tilbud som treffer denne gruppen eldre osloborgere. Et prosjekt vi er veldig fornøyd med er Yaday, som er Oslo museums erindringstilbud tilpasset eldre med innvandrerbakgrunn.

Kjell-Elvis og Munch

Birgitte Sandve er klar over at flere i den første rock’n roll-generasjonen, i dag er i målgruppa deres. Og at man gjerne søker seg tilbake til barne- og ungdomsårene når man blir gammel. Slik Trond Granlund gjorde suksess på Solgården sykehjem, kan Sandve fortelle at Wenche Myhre, Anita Hegerland og Kjell-Elvis er blant pop-artistene som eldre kan oppleve gjennom spaserstokk-prosjektet i Oslo.

Et annet tilbud hun trekker fram, er grafikkurs på Munchmuseet, hvor eldre både får brukt egne kreative evner, og blir introdusert for utstillingene som omhandler Munchs kunstnerskap. Også Teater på tvers av generasjoner og danseforestillingen I Wish Her Well, hevder hunhar vært vellykket. I førstnevnte stykke er det de eldre selv som står på scenen, og i den andre forestillingen inviteres de eldre publikummerne med på en avsluttende dans.

– Det viktigste er å få aktivisert eldre i ting de er interesserte i. Målet er at Den kulturelle spaserstokken skal gi gode kunst- og kulturopplevelser for den enkelte, sier Birgitte Sandve.

Etterlyser bedre rapportering

Kommunikasjonssjef Kristin Ruud i Pensjonistforbundet, hadde store forventninger til Den kulturelle spaserstokken da den ble lansert. Hun har også senere hørt flere positive tilbakemeldinger fra eldre. Likevel hevder hun rapporteringen fra Den kulturelle spaserstokken er for dårlig.

– Vi vet lite om hva slags kulturtilbud de eldre tilbys. Vi får heller ikke informasjon som viser at midler som er øremerket til dette, faktisk går til det formålet det er tiltenkt.

Birgitte Sandve sier at Den kulturelle spaserstokken i Oslo er regulert gjennom kommunens regler for tilskuddsforvaltning, hvor tilskuddsmottakerne plikter å rapportere prosjektene de får støtte til å gjennomføre.

– Kulturetatens samlede årlige rapportering for Den kulturelle spaserstokken i Oslo, er offentlig tilgjengelig i etatens årsberetning. Etaten lager også hvert år en egen kulturkatalog som presenterer det samlede tilbudet, og som blant annet distribueres til sykehjem, seniorsentre og bibliotekfilialer i hele byen. Vi har god kontroll på at midlene kommer eldre Osloborgere til gode, hevder Birgitte Sandve.

Det viktigste er å få aktivisert eldre i ting de er interesserte i.

—   Birgitte Sandve, Oslo kommune

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje