Kampen for livet

Guatemala har blant verdens strengeste abortlover. Likevel tar titusener av kvinner abort i skjul hvert år. Mens undergrunnsaktivister kjemper for retten til abort, vil kirkene øke fengselsstraffene.

Reportasje

Klokken har passert åtte på kvelden i Guatemala By, hovedstaden i landet med samme navn. Etter mørkets frembrudd er det få mennesker ute. Mye kriminalitet og mørklagte gater gjør at det er tryggest å holde seg innendørs.

I en bakgård synger sirissene. Rundt et hagebord i plast sitter to unge kvinner i 20-årene. Alma og Sofia ønsker å være anonyme. Arbeidet de gjør i det skjulte, på krypterte telefoner og med falske identiteter, kan de havne i fengsel for.

– Patriarkatet og kirken i Guatemala står sterkt her. Som kvinne betyr det at du ikke har noen bestemmelsesrett over din egen kropp. Og har du ikke det, har du heller ingen frihet, sier Sofia.

– Vi hjelper kvinner med ulovlige aborter fordi vi mener det er enhver kvinnes rett, sier Alma.

Abort

De fleste landene i Latin-Amerika har svært strenge abortlover. I noen land er abort ulovlig uten unntak. I andre land, blant dem Guatemala, er avbrutt svangerskap tillatt, men bare i de tilfellene der mors liv står i fare.
Likevel tar titusener av guatemalanske kvinner ulovlig abort hvert år. Guttmacher-instituttet, som forsker på seksuell og reproduktiv helse, anslår at det utføres 65.000 aborter årlig i Guatemala.

---

Guatemala

  • Republikk i Mellom-Amerika. Tidligere spansk koloni.
  • 16,5 millioner innbyggere. Flertallet tilhører maya-urfolket.
  • Over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.
  • Gjennomgikk en 36 år lang, blodig borgerkrig. Fredsavtalen ble underskrevet i 1996.
  • Presidenten heter Jimmy Morales. Han er en dedikert karismatisk kristen og har en tidligere karriere som TV-komiker.

---

Antakelig er tallet høyere. Anslaget fra Guttmacher er basert på antall kvinner som blir behandlet på offentlige sykehus for komplikasjoner som oppstår i forbindelse med aborten de har framprovosert. Fattige kvinner drikker gjødsel, rottegift, eller bruker kleshengere for avbryte svangerskapet. De rike kvinnene drar til utlandet, eller betaler godt til guatemalanske leger.

Norge

Tidligere i år annonserte Kirkens Nødhjelp (KN) et linjeskift i sitt syn på retten til trygg abort.

– Å tro at et forbud bidrar til at aborter ikke skjer, er kunnskapsløst, og denne holdningen tar flere menneskeliv. All erfaring viser at tallet på døde går ned når abort blir legalisert og skjer under kontrollerte former, sa generalsekretær Anne-Marie Helleland den gangen.

Vi får pillene fra ideelle organisasjoner. De har pillene, vi har nettverket.

—   Alma

Det opprørte mange i troende kristne her hjemme i Norge. Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk oppfordret sine lesere til å slutte å gi penger til KN, og anklaget organisasjonen for å «kjøpe forestillingen om at det er kvinnen som er den svakeste parten når det gjelder abort. (...) Men det er faktisk en annen part som alltid er svakere og mer utsatt. Og det er det ufødte barnet.»

Vårt Land er i Guatemala, der det i disse dager pågår en abortkamp i kongressen. En samlet pinsebevegelse på mer enn 11.000 kirker har gått sammen om et nytt lovforslag som er ment å styrke beskyttelsen av livet og familien. Der foreslår de å gjøre straffene dramatisk høyere for ulovlig abort.

I dag risikerer guatemalanske kvinner som tar ulovlig abort ett til tre år i fengsel - men i praksis blir svært få kvinner dømt. I lovreformen foreslår det nasjonale kirkenettverket å øke straffen med inntil ti år i fengsel.

Aktivister

Lovforslaget kan også ramme Alma og Sofia hardt. Dersom reformen får flertall i kongressen, kan de risikere inntil 50 år i fengsel hvis de blir tatt.

– Vi er klar over risikoen, men vi må hjelpe. Jenter og kvinner mister muligheten til å fullføre utdanning og skape seg et liv når de blir gravide. De kan ikke regne med verken mannen eller staten for å få hjelp med barnet, de er den svake parten på alle måter, sier Sofia. Hun understreker at de er svært forsiktige med hvordan de jobber.

Kvinner som vil ta abort ringer inn via et hemmelig telefonnettverk, og bruker kodespråk. På avtalt møtested treffer de aktivistene, som har med abortpillen Mifepristone - som også er blitt en foretrukket abortmetode i Norge.

– Vi får pillene fra ideelle organisasjoner. De har pillene, vi har nettverket, forklarer Alma.

Mens Alma og Sofia jobber under bakken, opererer andre abortaktivister på høylys dag. En av dem er datteren til den første demokratisk valgte presidenten i Guatemala, Quetzali Cerezo, som leder kvinnerettsorganisasjonen La Asociación Movimiento por la Equidad. Sammen med en gruppe bestående av gynekologer, kristne aborttilhengere, advokater, og menneskerettsaktivister har hun dannet en allianse som har som mål å stanse lovreformen.

Vårt Land møter henne og gynekologen Vinicio de Valle i Guatemala By. De to har møtt mange jenter og kvinner i fortvilte situasjoner. I fjor fødte 70.000 jenter under 19 år ved offentlige sykehus.

– De som sliter mest av alle er fattige urfolksjenter i landsbyene. Mangelen på rettigheter fører til at fattige jenter blir mødre til fattige barn. Slik fortsetter fattigdomssirkelen, sier Quetzali Cerezo.

– Er abort løsningen? Kan man heller gi mer seksualundervisning og tilgang til prevensjon?

– Vi står overfor et sammensatt, strukturelt problem. Løsningen er både rett til selvbestemt abort og mer tilgjengelig informasjon, forklarer gynekologen.

Selv har han møtt jenter så unge som åtte år som har blitt gravide, men er blitt nektet abort. Han og Cerezo mener en stor grunn til at kvinner har få reproduktive rettigheter, er på grunn av machismo-kulturens solide feste i samfunnet.

– Seksuelle overgrep er sosialt akseptert. Det er ikke uvanlig at fedre, bestefedre, brødre og onkler forgriper seg på jentene i familien, sier Cerezo.

Seksuelle overgrep er sosialt akseptert.

—   Quetzali Cerezo, kvinnerettsorganisasjonen La Asociación Movimiento por la Equidad

Jenter

Ifølge tall fra det offentlige helsevesenet ble 5.100 guatemalanske jenter mellom 10 og 14 år gravide som følge av voldtekt i 2015. 89 prosent av voldtektene ble utført av et familiemedlem.

Seksualitet og seksuelle rettigheter er lite snakket om. Selv om læreplanen pålegger skolene å gi seksual­undervisning, viser en Guttmacher-studie at bare sju prosent av elevene oppgir at de har fått omfattende undervisning om temaet.

For tre år siden reiste den svenske fotografen Linda Forsell til landsbygda i Guatemala. Resultatet ble fotoreportasjen Children having children der hun fotograferte gravide jenter mellom 11 og 15 år.

– Mange av jentene jeg møtte ante ikke hva sex var, eller hvordan man blir gravid. De ble bare fortalt av mannen hva de skulle gjøre, sier Forsell, som også mener det råder en bred aksept i Guatemala for at kvinner er mindre verdt enn menn. Menn blir sjelden anmeldt for overgrep og det er vanlig ikke å stille opp for barnet de har vært med å lage.

Foruten machokulturen, trekker både abort­aktivistene og Forsell fram en annen vesentlig grunn til mangelen på reproduktive rettigheter: Kirken.

Gloria

Fotografen fikk et innblikk i kirkens påvirkningskraft da hun møtte 13 år gamle Gloria.

Gloria hadde hatt sex med en 20 år ­gammel DJ i nabolaget, som stakk av da hun ble gravid. Gloria hadde aldri hatt seksualundervisning på skolen, og forsto ikke hva som hadde skjedd eller hvorfor det var galt.

– En kveld kom en evangelisk kirke til landsbyen til Gloria. De ville verve nye medlemmer. Da de oppdaget magen til Gloria ble de ekstatiske. De lovpriset Herren, sang og takket Gud for at denne 13-åringen var med barn. Ingen satte spørsmålstegn ved hvordan hun hadde blitt gravid eller hvilket liv som ventet henne, forteller Forsell.

– Hvordan ble hun som mor?

– Jeg møtte henne en gang etter at hun hadde født. Da opplevde jeg henne som helt apatisk. Gloria hadde sluttet på skolen og satt stort sett hjemme og så dårlige såpeserier. Hun matet barnet, men hun oppdro det ikke. Hun engasjerte seg ikke for å lære barnet å gå, eller lekte med det. Det var et passivt foreldreskap.

Mange av jentene jeg møtte ante ikke hva sex var, eller hvordan man blir gravid.

—   Linda Forsell, fotograf

Selv er fotografen for legalisering av abort. Men møtene med den guatemalanske landsbygda gjør at hun lurer på hvilken rolle en legalisering vil spille i praksis.

– Abort er veldig tabubelagt. Det kreves store kulturelle endringer for at noen åpent skal ta abort, selv om det blir lov, sier Forsell.

Kirken 

Guatemala er et svært religiøst samfunn. 96 prosent av befolkningen bekjenner seg til den kristne tro. Tradisjonelt har landet vært katolsk, men i løpet av de siste 40 årene har nærmere halvparten konvertert til evangelisk kristendom. I dag har de karismatiske kirkene stor innflytelse i ­politikken, særlig i familiespørsmål.

– I deres øyne er ethvert påbegynt svangerskap et nytt liv og Guds mening. I spørsmål om seksualundervisning, prevensjon og abort har de store påvirkningskraft, sier Maren Christensen Bjune, som har en doktorgrad i guatemalansk politikk og hvordan de evangeliske kirkene driver politiske påvirkning.

Bjune forklarer at troen på livet og kjernefamilien er så sterk at samfunnsproblemene knyttet til svangerskap, overgrep, fattigdom og kvinners rettigheter er et ikke-tema.

– Det er en problematikk disse menighetene ikke går inn i. De har muligheten til å påvirke på nasjonalt plan, men gjør det ikke. Jeg tolker det som et aktivt valg, sier Bjune.

Velsignelse.

Allianza Evangelica de Guatemala (AEG), en paraplyorganisasjon for 11.000 evangeliske frikirker, er blant hovedaktørene bak forslaget om strengere abortlov.

Vårt Land blir tatt i mot av leder og pastor César Vásquez og resten av styret, i organisasjonens hovedkvarter i Guatemala By.

– Vi forsvarer livet fra unnfangelsen. Abort er henrettelse. Det en absolutt umulighet for oss å tillate det, forklarer Vásquez. Han blar i Bibelen, og forklarer at argumentasjonen er hentet derfra.

I lovforslaget uttrykker kirkene bekymring for påvirkningen fra internasjonale organisasjoner. De mener presset om å liberalisere abortlovene truer den kristen moralen som det guatemalanske samfunnet er bygget på. Et av styremedlemmene i AEG forteller til Vårt Land at det skaper forakt hos mange guatemalanere, som føler fremmede tvinger på dem verdier som ikke er deres egne:

– Disse organisasjonene sprer informasjon om sex og abort uten verken verdier eller prinsipper. I stedet for å gå til roten av problemet, kutter de bare grenene.

– Hva mener dere er en bedre måte?

– Vi må opplyse folk om ansvaret som kommer med barn, og hva som skjer når man har sex. Og vi må spre Guds ord. Sex skal nytes i ekteskapet, sier Vásquez.

Kirkelederen er enig i at det er et problem når jenter blir gravide etter voldtekt, men mener abort ikke kan være løsningen:

– Mødre i en vanskelig situasjon bør heller få hjelp fra organisasjoner som jobber med kvinner og barn. En annen løsning kan være adopsjon.

Styremedlem Gustavo Bianchi skyter inn:

– Unnfangelse gjennom voldtekt er ikke nødvendigvis en uting. Med den riktige hjelpen kan det bli en velsignelse.

Unnfangelse gjennom voldtekt er ikke nødvendigvis en uting. Med den riktige hjelpen kan det bli en velsignelse.

—   Pastor Gustavo Bianchi, Alianza Evangelica de Guatemala

Pioner

Aborttilhengere ser med bekymring på kirkenes lovforslag, som nå behandles i kongressen. Av 158 kongressmedlemmer i parlamentet er det bare tre stykker som forsvarer retten til selvbestemt abort.

Én av dem er Sandra Morán, en pioner i guatemalansk politisk historie. I 2015 ble hun valgt inn i kongressen som første feminist og lesbiske politiker noensinne. Nå går all tid med til å lage et motforslag til den foreslåtte reformen.

– Jeg sier ikke at kvinner må ta abort. Men jeg vil ha et lovverk som gir kvinner rett til å bestemme over egen kropp. Vi har politikere som kan sin bibel bedre enn de kan Grunnloven, de ser ut til å glemme at Guatemala er en sekulær stat. De straffer kvinner som vil bestemme over sin egen fremtid, sier hun til Vårt Land.

– Tror du lovforslaget kan gå gjennom?

– Vet du, i dag tidlig våknet jeg og tenkte ‘Herre­gud, forslaget vil bli stemt frem’. Mitt eneste håp er at staten ikke vil bruke krefter på å implementere loven.

For de som jobber mot lovforslaget er Morán ­deres sterkeste kort. Men ryktene går om at kirkealliansen har møter bak lukkede dører med flere i kongressen.

Tidlig en søndag morgen i juli, samtidig som kirke­klokkene i Guatemala City kaller inn til bønn, kaller Cerezo og hennes motallianse inn til presse­konferanse på en kafé nær parlamentet. Foran en gruppe oppmøtte journalister fordømmer de lovforsalget, og legger frem egne juridiske og medisinske ekspertanalyser som skal styrke saken deres.

Tre måneder senere er det fortsatt uvisst om lovforslaget vil gå gjennom i kongressen. I en e-post til Vårt Land forteller Cerezo at de gjør det de kan for å stanse det, men at «det ikke ser lyst ut».

– Vi hører rykter om at kongresskommisjonen har gjort en avtale med de evangeliske kirkene om å komme med en uttalelse til fordel for loven. Men ingenting er sikkert ennå

Abort i verden

Mellom 2010 og 2014 ble det uført 56 millioner aborter i året globalt. Det vil si at 25 prosent av svangerskap globalt i denne perioden ble avbrutt.

Karibia og Sør-Amerika hadde de høyeste aborttallene mellom 2010 og 2014. I Karibia tok 59 per 1.000 gravide kvinner abort. I Sør-Amerika var tallet 28 per 1.000 kvinner.

De laveste aborttallene i samme periode finner vi i Nord-Amerika og Vest- og Nord-Europa. Her var tallene henholdsvis 17, 16 og 18 aborter per 1000 gravide kvinner.

I 2012 fikk anslagsvis 6.9 millioner kvinner i utviklingsland behandling for komplikasjoner etter utrygge aborter. 40 prosent av kvinnene som opplever komplikasjoner, mottar aldri medisinsk hjelp.

Nesten alle abortrelaterte dødsfall skjer i utviklingsland. Nyere studier anslår at mellom 8 og 18 prosent av mødredødelighet globalt skjer på grunn av utrygge aborter.

225 millioner kvinner i u-land mangler tilgang på prevensjon.

De fleste kvinner som tar abort, gjør det fordi svangerskapet ikke var planlagt.

81 prosent av uplanlagte svangerskap i u-land skjer fordi kvinner ikke har tilgang på prevensjon.

Finner abort­forsvar i Bibelen

Katolske Dinora Gil Herrera går til skriften når hun ­trøster kvinner som har tatt abort, med at de tok et riktig valg.

‘Jeg har møtt så mange kvinner som tynges av sin dårlige samvittighet. De tror at alt vondt som skjer dem i livet er en straff fra Gud for aborten de tok, sier guatemalanske Dinora Gil Herrera. Hun er advokat og troende katolikk – og abortaktivist. Gjennom organisasjonen Guatemalanske kvinner for en sekulær stat, jobber hun og 15 andre troende kvinner for retten til selvbestemt abort i hjemlandet.

Tro og abort

I Guatemala går debatten om retten til abort langs den religiøse/sekulære skillelinjen. Frontene er steile og oppleves som uforenelige. Men for de kristne­ kvinnene i organisasjonen til Herrera, handler det om å forene troen med rettigheter de ­mener enhver kvinne bør ha.

– Vi er ikke i kamp mot kirken. Men vi mener at bare den sekulære staten kan ivareta rettighetene til alle, og spesielt til kvinner, sier Herrera, som opplever at det er vanskeligere for kvinner å kjempe fram rettigheter i kirken.

Herrera er sterk i troen og ­aktiv i Den katolske kirke. Men hun er uenig i at abort er syndig. Hun ser dessuten med bekymring på de vanskelige omstendighetene mange­ guatemalanske kvinner havner i som følge av den restriktive abortpolitikken.

– Selv om abort er ulovlig, vil kvinner fortsette å praktisere det. Det at det ikke er lov, skaper bare mer usikkerhet hos kvinnene. De tar ikke abort fordi de synes det er en god ting – de vet de begår et lovbrudd, sier hun.

Synd 

Ideen om synd står svært sterkt i det guatemalanske samfunnet, forteller den katolske abortaktivisten. Noen av kvinnene som tar abort føler de har begått en dødssynd, og går med angsten resten av livet.

Herrera har egenhendig satt seg ned med Bibelen mellom hendene for å finne argumenter som taler for kvinners reproduktive rettigheter.

– I kirkeretten finnes det unntak for dødssynden. En person under 16 år kan ikke begå en dødssynd. Dessuten synder du ikke hvis du er drevet av frykt, er tolkningen til Herrera. Hun mener dessuten man må tenke annerledes om når et menneske blir til.

– Kirken sier at livet starter ved unnfangelsen, det tror jeg også. Men når blir individet, mennesket, personen skapt? Jeg tror det er på et senere stadium, sier hun.

– Hvordan vi definerer svangerskap påvirker hva vi definerer som et menneske, som også kan påvirke troendes syn på abort.

Det at det ikke er lov, skaper bare mer usikkerhet hos kvinnene.

—   Dinora Gil Herera

Stigma

Herrera og hennes ­organisasjon har slått seg sammen med alliansen til Quetzali Cerezo­ for å stoppe lovforslaget fra de evangeliske kirkene. Herrera ­mener det er viktigere å møte dem med religiøse motargumenter, enn å blankt avvise troen. I nabolandet Nicaragua har søsterorganisasjonen vært mer aggressiv i tonen overfor kirken. Det skaper bare mer splid, mener katolikken.

– Vår strategi er å holde en lav profil. Vi snakker privat med prester, en etter en, og konfronterer dem ikke i offentligheten. Når vi tar del i det offentlige ordskiftet, bruker vi argumenter fra Bibelen og kristen etikk.

– Er kvinnene selv åpne for deres­ tolkning?

– Kvinnens opplevelse av våre argumenter avhenger av hvorvidt hun har et støtteapparat rundt seg før, under og etter aborten. Noen føler på konstant skyld, mens ­andre får ro av å høre vår innfallsvinkel. De vet at de tok sitt valg ut fra gode intensjoner og på en ansvarlig måte.

Men det som virkelig er tøft for dem er å bli sosialt utstøtt, forteller Herrera.

– Enda viktigere enn å kjempe mot abortloven er det å ta vekk stigmaet rundt abort.

Vårt Land

‘Vi må snakke sammen om abort’

– Mange kristne tenker rausere om hvem som er menneske. Samtidig er det er grenser for hvor langt vi kan forvente at man skal strekke seg for å beskytte et ­annet liv, mener KrF-politiker Erik Lunde.

Da forfatter, teolog og KrF-politiker Erik Lunde tidligere i år ga ut boken Uønsket. Mennesket i sorteringens tid, tok han et oppgjør med de vanligste argumentene som taler for å sortere vekk mennesker.

Lunde, som selv ønsker et sterkere rettsvern for ufødt liv, har lest Vårt Lands sak om abortproblematikk i Guatemala. I et skriftlig svar til avisen svarer han på hvorfor abortspørsmålet er vanskelig for mange kristne, og gir alternative løsninger på utfordringer mange kvinner står i.

– Hvorfor er abort vanskelig å akseptere for mange troende?

– Ifølge et kristent menneske­syn er hvert menneske skapt i Guds bilde, med ukrenkelig verdi­ og umistelige rettigheter. De fleste troende kristne mener at menneskeverdet starter ved livets begynnelse. Dermed er det også svært vanskelig å akseptere­ en lovgivning og praksis som bygger på at embryoer og fostre er uten menneskeverd eller rett til beskyttelse.

Styrke kvinners rettigheter

– Hvordan forholder vi oss til det faktum at millioner av kvinner verden over tar abort, selv om det er ulovlig?

– Dette viser at forbud og straff ikke er det beste virkemiddelet for å oppnå målet man ønsker. Trolig ville aborttallene i Guatemala og en andre latinamerikanske land vært lavere dersom man vektla å styrke kvinners rettigheter og forebygge overgrep mot kvinner, og sikre et bedre reproduktivt helsetilbud, bedre seksualundervisning og lettere tilgang på prevensjonsmidler.

– Vi kan heller ikke lukke øynene for at utrygge aborter utgjør en stor trussel mot kvinners liv og helse i mange land. Vi kan ikke diskutere disse vanskelige spørsmålene i et vakuum, uten å forholde oss til realitetene. Dersom lovgivningen fører til at desperate kvinner mister livet eller påføres store helseskader, er også dette en trussel mot retten til liv.

– Opplever du det som et problem at man i enkelte kristne kretser ikke tar inn over seg utfordringene kvinner rundt i ­verden står overfor?

– Jeg tror de fleste kristne ­viser forståelse for kvinnenes utfordringer og omsorg for de som havner i en vanskelig situasjon, men jeg tror det er litt for mange som ikke tar inn over seg at retten til liv er en rettighet, som tross sin fundamentale­ betydning skal realiseres i en virkelighet full av dilemmaer og interesse­konflikter.

Vi kan ikke diskutere disse vanskelige spørsmålene i et vakuum, uten å forholde oss til realitetene.

—   Erik Lunde

– Jeg tror vi må anerkjenne at vi ved livets begynnelse ofte vil komme­ opp i dilemmaer der ulike­ hensyn står mot hverandre. Noen ganger vil liv stå mot liv. Og det er grenser for hvor langt vi kan forvente at et menneske skal strekke seg for å beskytte et annet liv. Da må vi kanskje lage lover som kanskje ikke er ideelle, men som tar inn over seg virkeligheten og de dilemmaene som finnes.

– Diskusjonen rundt abort kan være steil. Hvilke argumenter mener abortmotstandere blir nedvurdert i debatten, og hvordan kunne man snakket sammen på en bedre måte?

– Mange mener i dag at man må være en «person» for å ha menneskeverd og rett til liv. De fleste kristne tenker anner­ledes, og man kan si rausere, om hvem som er menneske. Et embryo­ ­eller foster er ikke bare et ­«potensielt liv», men et liv med potensial.

Skyttergraver 

– Debatten om abort er skyttergravspreget. Det gjør det vanskelig å føre en samtale om dilemmaer vi burde kunne enes om, for eksempel hvordan vi unngår utrygge aborter­ ­eller at abort blir brukt til å sortere bort menneskeliv med uønskede egenskaper. Derfor mener jeg at vi trenger å snakke­ sammen om disse tingene, uten skjulte agendaer og uten å bli mistenkeliggjort.

– Hvordan reagerer du på påstanden: «Unnfangelse gjennom voldtekt er ikke nødvendigvis en uting. Med den riktige hjelpen kan det bli en velsignelse.»?

– En voldtekt er aldri en velsignelse. Punktum. Om voldtekten fører til en graviditet, er det bare kvinnen selv som kan avgjøre om hun er i stand til å fullføre svangerskapet. Ingen andre kan kreve et bestemt valg i den situasjonen. Barn som blir født som et resultat av en voldtekt er selvsagt like verdifulle som andre. Og et hvert barn er en velsignelse.

Vårt Land

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje