Logg inn

Trenger Gud

Kristin Clemet fikk en sønn som bare levde noen timer. For henne ble det klart at det måtte være noe mer, og det måtte være Gud.

Kristin Clemet var midt i 30-årene og skulle få sitt andre barn. Men sønnen ble født for tidlig og døde etter få timer.
– Det er én av de opplevelsene jeg har hatt hvor jeg er sikker på at jeg trengte Gud, sier hun i dag.
Hun var også avhengig av å tenke at sønnen levde et helt liv likevel, og at han hadde det godt i det lille livet han levde.
– Man blir veldig klar over at om livet er 90 år eller ni timer – i evighetens perspektiv er ikke forskjellen så stor.
At det ikke skulle være noe mer, er for Clemet ingenting å lene seg til.
– Jeg mener at mennesker trenger trøst og håp, mens vi er her på jorden og i møte med at livet er forgjengelig både for ens egen del og for andre.

Holder koken

Clemet har åpnet møterommet i tankesmien Civita og funnet fram et glass og en flaske Pepsi Max. Hun skrur av korken. I debatter på TV kan hun virke tøff og hard. Ute er det isende vintervind, men Civita-lederen er solbrun etter et besøk i Afrika. Stemmen er varm og blikket åpent og imøtekommende. Hun har nettopp vært på et seminar om menneskerettigheter og teknologi.
I april runder hun 60 år. Mange som var aktive i politikken da hun selv var i tredveårene på 1990-tallet, har gitt seg for lenge siden. Clemet er stadig på banen i samfunnsdebatten med innspill og argumenter.
– Det er kanskje fordi jeg har gått litt ut og inn av den formelle politikken. Jeg tror ikke jeg hadde orket å være inne i Stortings- og regjeringsboblen hele tiden. Men jeg har egentlig drevet med politikk når jeg ikke har vært der, som i NHO og Tidens Tegn og her i Civita.
Hun lener seg bakover i stolen.
– Man er veldig mye friere her. Jeg er glad i å skrive. Og de to-tre gangene jeg har gått ut av den formelle politikken, har jeg merket at jeg har mistet mitt eget språk, at jeg skriver som en proposisjon. Og så må jeg gjenfinne mitt personlige språk, og det tar lite grann tid.


Rettferdighet

I 1993 fortalte Clemet om sin tro i et intervju med Vårt Land. Hun sa der at hun ikke kom utenom å tro på noe hinsides, og på et annet rettferdighetsbegrep enn vårt menneskelige.
– Kan du si noe mer om det?
– Der har jeg faktisk en historie å fortelle som gjorde veldig inntrykk på meg. Jeg mener at vi har våre rettferdighetsbegreper her på jorden, og da virker verden veldig, veldig urettferdig. Det er da man tenker at det er noe bortenfor oss som ser på verden annerledes enn vi gjør.
At hun selv greide å se på sønnens liv som et fullverdig liv, og at han kom til Gud etter ni timer i stedet for nitti år, gjorde det helt annerledes å bære.
Ikke så lenge etter var hun med i et TV-program for å fortelle om dette, og der ble hun spurt: «Er det ikke urettferdig?»
– Da sa jeg: Nei, det er ikke urettferdig at jeg mistet et barn. Urettferdig i forhold til hva da? Er det urettferdig i forhold til naboen, som fikk ett barn? I forhold til hun i Afrika som mistet ni barn? Hvorfor skulle dette være urettferdig?
Og så for et par år siden fikk Clemet et brev.
– Det var fra en kvinne som sa at hun nå ville skrive til meg, etter at mange hadde sagt at hun måtte gjøre det. Hun fortalte at hun var veldig syk og hadde vært det i mange år. Hun hadde vært selvmedlidende og hatt det vondt, og så hadde hun dumpet ned foran TV-en da jeg sa dette, og da hadde livet hennes endret seg. Hun har ikke blitt friskere, men hun har hatt det godt og ikke vært selvmedlidende. Så har hun fortalt den historien mange ganger til mange rundt seg, og de har alltid sagt: «Du må fortelle det til Kristin Clemet». Det var et utrolig sterkt brev.

Kristin Clemet

  • Født i 1957 i Harstad, oppvokst og bor i Oslo. Gift med Michael Tetzschner. De har to felles voksne barn. Tetzschner har også to eldre sønner.
  • Leder for tankesmien Civita.
  • Har vært statsråd i to regjeringer, stortingsrepresentant, viseadministrerende direktør i NHO og redaktør for Høyre-tidsskriftet Tidens Tegn. Var politisk rådgiver i Industridepartementet og for statsminister Kåre Willoch på 1980-tallet.
  • Utdannet siviløkonom. Ble i 2004 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
4 raske:
  • Gud er: Trøst og håp når vi trenger det
  • Jeg kan ikke leve uten: Alt som gir livet mening
  • På min gravstein skal det stå: Det mine etterlatte bestemmer
  • Boken alle må lese: «Riktig» svar er vel Bibelen, men det er nok også riktig svar, enten man tror eller ei.

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer

Prøv Vårt Land digitalt i 3 uker gratis





Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne.

Les også