Når menneskesønnen kommer

Fotograf Jonas Bendiksen har møtt sju menn som mener de er Messias. Kan vi være helt sikre på at en av dem ikke snakker sant?

Reportasje

Når Jesus ikke kjører drosje, er han opptatt med å forberede verden på Guds rike. Bupete­ Chibwe Chishimba var 24 år da han fikk en åpenbaring om at han var den tilbakevendte ­Jesus. Nå er han 43, gift og har fem barn, og kjører rundt i en rusten blå Toyota Corolla, med ordene «Herrenes herre» håndmalt på begge sider av bilen.

I tre år har fotograf Jonas Bendiksen, som er tilknyttet det anerkjente bildebyrået Magnum, fulgt menn som tror de er Messias:

Smykkeselgeren Moses Hlongwane fra Sør-Afrika forkynner at endetiden vil bli innledet så fort han finner en kone. Japanske Jesus Matayoshi har som mål å frambringe Guds rike gjennom en politisk prosess, og har derfor stilt som kandidat i de fleste japanske valg de siste 20 årene.

Den tidligere MI5-agenten David Shayler har et alter ego, Dolores Kane, som legemliggjør de kvinnelige sidene ved det guddommelige, mens den 69 år gamle brasilianske frelseren INRI Cristo har ni kvinnelige disipler, og bruker tida på å spre sin lære på nettet gjennom Youtube, musikkvideoer og direkteoverførte prekener.

For noen vil kanskje disse forestillingene være underholdende fortellinger om inderlig og ­ekstrem tro. For andre vil kanskje Jesu ord være første ­assosiasjon: «For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill. Nå har jeg sagt dere det på forhånd!».

Bendiksen forteller at han ikke har prøvd å ­avsløre noen.

– Jeg har heller stilt spørsmålet: Hvorfor kan ikke dette være Messias? Fortell meg hva som gjør en av disse messiasene mindre troverdig enn den Messias beskrevet i Bibelen, sier han.

Egne tolkninger

Hvis vi tar utgangspunkt i ­bibeltekstene, er det likevel liten tvil: Jesus vil ikke komme tilbake som et menneske, påpeker Reidar Hvalvik, professor i nytestamentlig teologi ved Menighetsfakultetet.

– Jesus tar opp denne problemstillingen. Han sier: «For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.» Jesus avviser dem som kommer til å si at de er Messias, for når han skal komme igjen, skal det være av kosmiske dimensjoner. Da Jesus kom til jorden, skjedde det i det skjulte og i ydmykhet. Men når Jesus kommer igjen, skal det være åpenbart og synlig for alle, sier Hvalvik.

INRI Cristo fra Brasil har sin egen fortolkning av profetien fra evangeliet etter Matteus: «Menneskesønnen kommer på himmelens skyer med stor makt og herlighet.»

– Han sier: «Se på meg, jeg har flydd rundt hele verden!». Han mener det er en profeti om jetflyenes tidsalder, ler Jonas Bendiksen.

– I profetien heter det at alle skal se ham, men for INRI Cristo betyr ikke det nødvendigvis at han fysisk skal vise seg oppe på himmelen med lyn og torden. Han mener det er gjennom internett og sosiale medier.

Den brasilianske messiasen har 340.000 følgere på Facebook, og han taler til folk gjennom sin egen Youtube-kanal.

---

Jonas Bendiksen

  • Norsk fotograf
  • Startet sin fotokarriere som 19-åring ved London-kontoret til Magnum Agency
  • Tilknyttet til det anerkjente fotokollektivet Magnum Photos
  • Har tidligere utgitt boka Satellites, som kom ut på engelsk, fransk, nederlandsk og italiensk
  • I 2008 ga han ut The Places We live/Steder vi bor på Forlaget Press
  • Bendiksens bilder er blant annet publisert i National Geographic, GEO, Newsweek, Vanity Fair og The Sunday Times.

---

Åpenbaringens mulighet

At disse messiasene kan ha fått en guddommelig åpenbaring, er likevel ikke usannsynlig fra et religiøst perspektiv. Kristne tror at Gud kan åpenbare seg, og også gi bestemte kallsoppdrag. Men Bibelen forteller samtidig om at det er overraskende element ved Jesu gjenkomst, forklarer Terje Hegertun, som er professor i systematisk teologi ved MF og pinsevenn.

– Gud vil trolig komme når vi minst venter det. Derfor sier jeg som Luther at «jeg vil plante mitt epletre i dag, selv om jeg visste at Jesus skulle komme igjen i morgen».

– Hva er det som gjør en åpenbaring gyldig?

– At den er forankret i klassisk, kristen teologi. Kirken har alltid vært tilbakeholden med å snakke om åpenbaring løsrevet fra frelseshistorien. Selv om vi skal forsøke å tyde «tidens tegn», må vi ikke falle for fristelsen til å bli teologiske spekulanter, mener Hegertun.

Dessuten gir Bibelen klare kjennetegn på hvordan Jesus skal åpenbare seg, og det vil verken være gjennom en taxisjåfør i Kitwe eller gjennom en tidligere hasjrøykende MI5-agent i England, mener Hegertun.

– Verden vil ikke være i tvil den dagen Jesus kommer tilbake for å opprette sitt fredsrike. Han vil ta regien og sørge for at menneskets kjør mot egen undergang, vil ta slutt. Det er de kristnes store håp.

---

Det siste testamente

  • Fotoprosjekt av Jonas Bendiksen, der han har reist rundt i verden og truffet mennesker som mener de er Messias
  • I prosjektet portretterer han Jesus fra Kitwe i Zambia, INRI Cristo fra Brasil, David Shayler fra England, Jesus Matayoshi fra Japan, Apollo Quiboloy fra Filippinene, Moses Hlongwane fra Sør-Afrika og Visarion fra Sibir.
  • Utgitt i bokform på norsk på Forlaget Press og på engelsk på forlaget Aperture/GOST
  • Prosjektet er også dokumentert gjennom NRK-serien Messias og bildene stilles ut på SHOOT Gallery i Oslo

---

Historiens messiasvariasjoner

Vidar Haanes, som er rektor på Menighetsfakultetet, er tydelig på at de som tror de er Messias, kan være skadelige.

– Slike overbevisninger blir farlige i samme ­øyeblikk som de oppstår i hodet til en person, sier Haanes.

Kirkehistorien viser at religiøst søkende mennesker, eller de som har lært å frykte dommen og helvete, har lettere for å bli ofre for religiøse maktmennesker, påpeker Haanes.

– Enhver som tror de har guddommelig makt og myndighet, som kan styre andre på en eller annen måte gjennom guddommelig autoritet, er farlig, sier han.

Gjennom historien finnes det hundrevis som har trodd de var Messias.

– Men de fleste hører hjemme i psykiatrien. Få av dem hadde betydning for kirken, med unntak av dem som opprettet nye religioner, som Bahai og Den forente familie, forteller Haanes.

I rekken finner vi blant annet Simon Bar Kokhba (d. 135 e.Kr.), som ble utropt til jødenes ventede Messias og fikk tilnavnet «Stjernesønnen», og Ann Lee (1736-1784), som av tilhengerne ble sett på som den kvinnelige Messias og som ble leder for de såkalte shakerne.

De fleste hører hjemme i psykiatrien

—   Vidar Haanes, MF-rektor

Fra 1700-tallet var det mange kristne grupperinger og sekter som ble forfulgt av politiske og kirkelige myndigheter i Europa, og valgte å emigrere til Amerika. Mange av disse så på Amerika som Sion og det nye Jerusalem, og seg selv som Guds stedfortreder eller konge av Sion. Det gjaldt både gjendøpere og lutherske radikalpietister, med ledere som Georg Rapp fra Württemberg og Erik Jansson fra Uppsala. Den mest spesielle var Joseph Smith, som grunnla Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige og etablerte Zion i Amerika.

– Mange av lederne fikk status som profeter eller Guds sendebud, av og til som Messias. De etablerte egne kommunistiske eller fellesskapsorienterte samfunn i «ødemarken» i Amerika, og lederen hersket med uinnskrenket makt. Han krevde ofte at følgerne skulle leve som «englene i himmelen» og være seksuelt avholdende. Men dette gjaldt som regel ikke lederen selv, sier Haanes.

I norsk sammenheng er sørlendingen Aanen Reinertsen, som dro til Amerika og ble mormoner i 1880, et typisk eksempel.

– Reinertsen etablerte Guds Menighet, med en rekke kvinner og noen menn, der han selv regnet seg som engelen fra Johannes åpenbaring og som «drengebarnet i ørkenen». Da han dro tilbake til Norge, fikk han tilhengere over store deler av landet. Han ble til slutt arrestert og havnet på mentalsykehus. Under rettsaken mot ham vitnet syv kvinner om hvorfor de måtte dekke hans seksuelle behov, selv om det var en tung plikt for ham. Han var nemlig Guds utvalgte som skulle «styre folkene med jernstav», slik det står i Johannes åpenbaring, forteller Haanes.

Han var Guds utvalgte som skulle «styre folkene med jernstav»

Undersøkte troen

Ikke lenge ­etter at Vissarion fra Sibir mistet jobben som trafikkpoliti, fikk han en åpenbaring om at han var Jesus Kristus. Nå driver hans 5.000 trofaste tilhengere en økolandsby i den sibirske villmarken, der de driver egne skoler og kirker, har dannet eget prestevesen og en egen sosial struktur.

De færreste av mennene Jonas Bendiksen har portrettert er maktsyke skikkelser, men du finner dem også. Apollo Quiboloy fra Filippinene har seks millioner følgere, lovpriser rikdommen, og krever mer enn en tiende for frelse og plass i himmelriket. Men for Bendiksens del handlet aldri prosjektet om «galskapen» bak Messias-forestillingene. Det var en reise i tro og hvordan en verden kan se ut gjennom den troendes øyne.

– Jeg kommer fra et gudløst hjem, og har nok trodd at tro er noe som kommer til å ebbe ut. Men religion og tro fortsetter å ha en fundamental plass i samfunnet. Du kan åpne hvilken som helst avis og finne bevis på dét. Det har alltid vært et mysterium for meg. Hvorfor er det sånn?

Møtet med alle messiasene ble en inngang til de store, religiøse spørsmålene.

– Dette var en måte jeg kunne utforske religion på. Jeg har alltid vært underlagt vitenskapen, og det har vært vanskelig for meg for å relatere meg til Gud som en usynlig kraft. Jeg trenger noe jeg kan ta og føle på. Her kunne jeg plutselig det, sier Bendiksen.

– Jeg kunne faktisk besøke Jesus, stille ham spørsmål og få svar.

Jeg kunne faktisk besøke Jesus, stille ham spørsmål og få svar.

—   Jonas Bendiksen

Pengeløst samfunn 

– Hva har dette prosjektet gjort med ditt eget forhold til tro?

– Når jeg går ut på gata, så ser jeg bare gata. All mening i livet må jeg skape selv. Men når disiplene til Moses Hlongwane i Sør-Afrika går nedover den samme gata, da ser de Gud åpenbare seg overalt. På et eller annet plan har jeg latt meg inspirere av det. Det har vært deilig å tillate seg å kjenne på hvordan verden kan se ut for den som tror. Det har nesten vært som å oppleve verden gjennom et lite barn som ser alt for første gang igjen, sier Bendiksen.

Han forteller selv at han har latt seg forføre av de sterke trosfellesskapene, spesielt det i Sibir der Vissarion fungerer som Messias. De lever i et pengeløst samfunn ute i skogen, skjermet fra verden utenfor. I møte med slike miljøer har han stadig stilt seg spørsmålet: Er det viktig om Vissarions Messias-forestilling er sann eller ikke?

– Som journalist har det alltid vært viktig for meg å stille spørsmålene: Er dette logisk? Kan det bevises? Henger det på greip? Men mens jeg har vært hos disse mennene, har disse spørsmålene endret seg. Er det viktig om det som bringer dem sammen er sant eller ikke? Eller fungerer det like bra, så lenge en tror? Det er et spørsmål en kan stille seg i møte med all religion. Jeg har blitt mer ydmyk ovenfor det spørsmålet enn jeg har vært før, sier Bendiksen.

Er det viktig om det som bringer dem sammen, er sant eller ikke?

—   Jonas Bendiksen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje