Logg inn

Unge jøder ser framtid i Tyskland

Drøyt 70 år etter 2. verdenskrig har Berlin det raskest voksende jødiske samfunnet i Europa.

– Den unge generasjonen lever nå, og tenker framover. De gamle tenker på fortiden, sier Doron Eisenberg.

Sammen med Nir Ivenizki flyttet han fra Tel Aviv til Berlin for noen år tilbake, og er typiske eksempler på unge jøder som velger å bosette seg i Tyskland, hovedsaklig Berlin. Men de fikk ikke bare lykke til på veien da de bestemte seg for å dra fra Israel til Tyskland.

Reaksjoner

Doron Eisenbergs polske besteforeldre, som overlevde Holocaust, var ikke glade. For mange i krigsgenerasjonen er det helt utenkelig å bo i Tyskland. Men de fikk mye støtte også.

– Personlig mener jeg det er viktig å lage en ny historie, leve og gjøre ting sammen, sier Nir Ivenizki.

De to mener de har mye til felles med unge tyskere, som også har vokst opp i skyggen av krigen.

Ivenizki og Eisenberg kom til Berlin for første gang allerede i 2005, for å drive med musikk. Berlin er hovedstaden for elektronisk musikk, sier de, og da 
var valget enkelt. Her opplever de en åpenhet for mange kulturuttrykk – også fra myndighetenes side. Dessuten er levekostnadene høye i Tel Aviv, og framtidsutsiktene lave. I Berlin er det motsatt. I bydelen Neukölln driver de plate­selskap og kafé. Neste måned åpner de restaurant.

– Vi vil bygge samhold gjennom musikk og mat. Men oppskriftene våre er vanskelige å lære bort, for det er mat vi lærte å lage som barn av mødre og bestemødre, sier Nir Ivenizki.

Valget i Tyskland 

Valget til nasjonalforsamling i Tyskland holdes søndag 24. september.

Omtrent 61,5 millioner tyskere har stemmerett i valget, der det skal velges 598 medlemmer til Forbundsdagen for en periode på fire år.

Statsminister Angela Merkels kristenkonservative partiallianse CDU/CSU leder på gallupen med en oppslutning på rundt 37 prosent i snitt. Sosialdemokratiske SPD, som ledes av Martin Schulz, får en oppslutning på rundt 23 prosent i snitt.

I alt seks partier ligger an til å komme over sperregrensa. De fire siste er venstreradikale Die Linke, miljøpartiet Grüne, liberale FDP og ytre høyre-partiet AfD.

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer

Prøv Vårt Land digitalt i 3 uker gratis





Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne.

Les også