Logg inn

Kan aldri bli enige med seg selv

Er Høyre i ferd med å bli et verdiliberalt parti? Nei, partiets sjel ligger­ i spenningen mellom konservatisme og liberalisme, mener både historiker og partiveteran.

– Farvel Høyre! Hvordan kan du våge å kalle deg et konservativt parti? Du er rørende trofast i skattesaken. Du er rørende trofast i straffesaken, og du er opprørende troløs i familiepolitikken. Farvel!

De skuffede ordene falt foran Stortinget 11. juni 2008, samme dag som Høyre bidro til å vedta felles ekteskapslov for heterofile og homofile. Avsender var tid­ligere stortingsmann for Høyre, biskop emeritus Per Lønning. Han var blant et knippe appellanter på utsiden av det gode selskap denne junidagen.

Klagen skrev seg inn i et gammelt spenningsforhold i Høyre mellom konservative og liberale hensyn i spørsmål om «familie, kjønn og menneskets reproduksjon» (abort, bioteknologi), som historiker Hallvard Notaker har kalt det.

Med Ekteskapsloven var strikken tøyd for langt i liberal retning, mente Lønning, som meldte seg ut.

 

Liberaliseres Høyre?

Nesten ti år ­senere, i januar i år, lød overskriften i Vårt Land: «Frykter et mer verdiliberalt Høyre». Helsepolitisk talskvinne Tone Wilhelmsen Trøen (H) flagget bekymring for at verdiliberale 
krefter skal vinne fram på ­bekostning av en verdikonservativ Høyre-tradisjon i bio- og familiepolitikken.

Utspillet skjer på oppløpssiden 
til landsmøtet i begynnelsen av mars, som skal vedta nytt parti­program. Trøen ser med bekymring på signalene i program­komiteens sisteutkast:

  • Bioteknologi: Dagens nei til eggdonasjon er borte, og Høyre presiserer for første gang at de ikke vil straffe personer som får utført surrogati i utlandet.

  • Familie: Halve program­komiteen vil fjerne barnetrygden til fordel for gratis barnehage og SFO. Dagens ordning ønskes uansett justert. Komiteen vil ­«beholde en kontantstøtte, men vurdere dagens innretning».

Dermed kan kontantstøtten endres.
 Dersom alt dette blir faktisk Høyre-politikk vil det være «ganske store endringer for et verdikonservativt parti», som Trøen så konservativt sier det.

Siden har debatten løpt på ­nyhetsplass i Vårt Land: Libera­liseres Høyre i bio- og familie­politikken?

 

Spenningsforhold

– Høyre er ikke et konservativt parti, men eksisterer i et spenningsforhold mellom en liberal og en konservativ strømning. I spørsmål om familie, kjønn og menneskers reproduksjon og arvestoff settes motsetningen på spissen. Slik har det vært siden abortstriden i 1970-årene, og den som tror at den spenningen kan forløses, vil bli skuffet. For den er Høyre, sier førsteamanuensis i norsk politisk samtidshistorie ved Universitetet i Oslo, Hallvard Notaker.

Han er forfatter av Høyres ­historie 1975-2005.

Men i noen spørsmål kan det virke som at historiens kvern ganske enkelt tvinger fram endringer i liberal retning hos de politiske partiene. Så også hos Høyre. Spørsmålet om homofilt samliv er ett eksempel:

  • I 1993 var et knapt flertall i Høyres stortingsgruppe mot Partnerskapsloven og begrunnet synet sitt med at det heterofile ekteskapet stod i en særstilling.

  • I 2008 var Per Lønnings bror, Inge, nærmest alene blant Høyre-
representantene i sin motstand mot endringen av Ekteskaps­loven.

Dessuten: Både KrF og Frp, de to partiene som gikk mot endringen, begrunnet det med hensynet til barnets beste. Det heterofile ekteskapet var det ingen som snakket om lenger.

Likeledes ville den politiker som fremsnakket husmorrollens samfunnsbetydning i beste fall møte knising i dag. På 1970- og 80-tallet var dette derimot et ærlig familiepolitisk argument i Høyre.

Verdipolitiske spenninger i Høyre

  • Abortkampen, 1970-tallet: Opprivende strid om loven om selvbestemt abort, som ble vedtatt med én stemmes overvekt i 1978. Intens etisk og ideologisk debatt i Høyre.
  • Abort i programmet, 1980: Abortsaken løftes ut av partiprogrammet. Høyre er så splittet at et fellesstandpunkt er umulig og truer med å skade partiet. Representantene får stemme etter egen overbevisning. Slik sikrer Høyre varig flertall for abortloven. Fra nå av blir fristillingslinjen Høyres løsning på omstridte saker om familie, kjønn og menneskets reproduksjon.
  • Prøverørsbarn, 1980-tallet: Bio- og genteknologi får sitt gjennombrudd i ­offentligheten og i politikken. I 1984 blir Norges første barn født ved assistert befruktning. Året etter skriver partiene for første gang om bio- og genteknologi i sine programmer, Høyre­ under overskriften: «Menneskeverd og menneskevern».
  • Lov om kunstig befruktning, 1987: Lov om kunstig befruktning fastslår at assistert befruktning er lovlig for ektepar. Spenninger mellom konservative og liberale viser seg på ny i Høyre, men med lavere temperatur. Representantene fristilles, men partiledelsen kommer med en sterk anbefaling om å stemme restriktivt for å tekkes KrF. I flere av lovens omstridte spørsmål stemmer brorparten restriktivt.
  • Etisk debatt, tidlig 1990-tall: Teknologisk og kulturell utvikling krever oppdatering av lovverk og forvaltning i vanskelige saker. Intens etisk og ideologisk debatt i partiet om familie, kjønn, gen- og bioteknologi.
  • Partnerskap, 1993: Et stort mindretall i Høyres stortingsgruppe stemmer for Partnerskapsloven. Landsmøtet går inn for kontantstøtte og debatterer fristillingslinjen, som utfordres av Kristin Clemet, Kaci Kullman Five, med flere. De ønsker klare partistandpunkt med reservasjonsrett for representantene.
  • Ny biolov, 1994: Bioteknologiloven vedtas. Høyres stortingsgruppe stemmer samlet. Unntaket er som i 1987 spørsmålet om sædgivers anonymitet.
  • Abort 12. uke, 1997: Sentralstyret anbefaler programfestet motstand mot å tillate abort etter 12. uke når barnet vil bli født med Downs. Partiledelsen ber derimot landsmøtet om å avvise denne restriktive linjen. Resultatet blir at abort ikke omtales i programmet. Men tradisjonen med å unngå konfrontasjon og avklaring, særlig i abortspørsmålet, er brutt.
  • Programfester fri abort, 2000: 20 år etter at abort ble løftet ut av 
partiprogrammet, programfester Høyre støtte 
til selvbestemt abort og sitt grunnsyn på 
utfordringene bioteknologi bringer med seg i abortspørsmålet. Partiet inntar en restriktiv linje overfor «sortering».
  • Streng bioteknologilov, 2003: Høyre medvirker sterkt til innføring av helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) sin strenge bioteknologilov.
  • Likekjønnet ekteskap, 2008: Høyre er med på å sikre flertall for felles ekteskapslov for heterofile og homofile. Året før gikk stortingsgruppa inn for et ja, men med reservasjonsrett for den enkelte representant.
  • Varsler Stortingsmelding, 2014: Bent Høie varsler ny stortingsmelding om bioteknologi, der han ønsker en nyansert og grundig debatt der alle omstridte spørsmål skulle drøftes fordomsfritt. Meldingen er ventet denne våren. 
Kilde: 
Hallvard Notaker, 
Høyres Historie 
1975-2005: 
Opprør og moderasjon. 
Cappelen Damm, 
2008

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer

Prøv Vårt Land digitalt i 3 uker gratis





Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne.

Les også

Idé

Det smale handlingsrommet

Nye byggeforskrifter er uttrykk 
for en samfunnsmessig 
omprioritering av verdier, 
mener professor i arkitektur.
 Omsorg for individet er 
erstattet med «fleksibilitet».
VALG I FRANKRIKE

Oversette katolikker uventet maktfaktor

SEKULÆRT LAND I Frankrike har porten mellom kirke og stat vært låst med hengelås. Men nå er religion valgkamptema.
LIKHETSKIRKEN

Skåret­ over samme lest

BISPEVALG Har du også lurt på hvorfor ­bispekandidatene i Nidaros er så like? – Det er blitt vanskeligere å ha ­avvikende syn innenfor Den norske­ kirke, mener MF-rektor Vidar L. ­Haanes.
#Islamicart

Jakter på guddommelige mønstre

«Islamsk kunst» var de vestlige kunsthistorikernes påfunn. I dag tar unge, muslimske kunstnere det i egne hender.
MIN TRO

Speilbilde snudde livskursen

Bente Johnsrud stod alene foran et stort speil, da hun plutselig så seg selv stående i sideskipet i Domkirken i Oslo.

Koranens norgeshistorie

Ideer Mens muslimenes hellige bok har havnet i sentrum for norsk samfunnsdebatt, er sporene i norsk kulturhistorie forsvinnende små.