Logg inn

Støystykket

Lite skaper så mye debatt i norsk offentlighet som et to meter langt stykke stoff.

Det finnes hodeplagg i alle kulturer og religioner. Noen dekker håret når de skal be, andre tar hatten av når de går inn i et hellig rom. I katolsk tradisjon dekker kvinner hodet i kirken, mens noen jødisk-ortodokse kvinner bruker parykk for å dekke håret sitt. Sikher bruker turban, jøder kippa.

Men det er det muslimske sløret – hijaben – alle snakker om.

Det er lett å glemme at en hijab egentlig bare er et stykke tøy, lik et av skjerfene du har i hylla hjemme. For i den offentlige debatten blir hijaben beskyldt for å være et tegn på alt fra kvinneundertrykkelse og patriarkalske kulturer til islamsk ekstremisme.

Antallet medieoppslag som inneholder ordet «hijab», har økt med 64 prosent hittil i år sammenligna med samme periode i fjor, viser en analyse fra mediebyrået Retriever. Rettssaken mot Merethe Hodne, som nektet å slippe en kvinne med hijab inn i frisørsalongen sin, og Frps forslag om hijab-forbud på arbeidsplasser, er mye omtalte saker.

Og så kom nyheten om at NRK hadde valgt Faten Mahdi Al-Hussaini som programleder i et valgprogram. Før «Faten tar valget» var sendt på TV, hadde over 6.000 klaga programmet inn til Kringkastingsrådet. De reagerte på Fatens hijab.

Hvordan ble dette tøystykket så symboltungt?

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer

Prøv Vårt Land digitalt i 3 uker gratis





Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne.

Les også