Logg inn

Her ­kommer ­Julius

Fortellingen om Norges mest ­berømte apekatt er først og fremst en fortelling om menneskets evige ­søken etter å forstå seg selv.

Året er 1980 og tusenvis av norske TV-skjermer rammer inn en liten apeunge som leker med playmo på et stuegulv på Sørlandet. Den lille apen i stripete truse leker med munnen og hendene, alt skal smakes og kjennes på. Ikke ulikt en vanlig ettåring. Fra 1980 til 1984 blir det norske folk godt kjent med Julius – de ser han feire bursdag og spise bløtkake, sutte på tåteflaske og bade i vasken. De ser han klynge seg fast til foster­far Edvard Moseids høyre­ ben, trygg i menneskeverdenen­ – og livredd apeverdenen.

Julius ble avvist av moren ved fødselen. Fra den dagen Julius ble født, 2. juledag 1979, stod han i fare for å miste livet. Dyreparken måtte handle raskt og bestemte seg for å overstyre flokken: ­Julius skulle leve ett år i en menneskefamilie, inntil han var sterk nok til å leve med apene. Det gjorde han, i familiene Glad og Moseid.

Men da NRK inntok fosterfamilien Moseids hjem, ble Julius kjendis over natten. Frem til i dag har han preget tusenvis av avisoppslag, bøker, brødpakninger og attraksjoner i Dyreparken. Men, som alle rampelyshistorier, hadde berømmelsen en bakside.

– Det skulle ta 30 år å reparere, sier forfatter Alfred Fidjestøl om håndteringen av Julius på 80-tallet.

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer

Prøv Vårt Land digitalt i 3 uker gratis





Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne.

Les også