Frykter for demokratiet i Europa

– Det er fullt mulig å tenke slik: Vi kan ikke ta demokratiet for gitt lenger.
Det sier førsteamanuensis i ­Europastudier ved NTNU, Pieter de Wilde til Vårt Land. Han minner om at demokratiske styreformer ikke nødvendigvis alltid er i utvikling mot mer ­demokrati. Det kan like gjerne gå motsatt vei.
I år er det flere valg som kan få store konsekvenser og endringer for Europa. Først ut er Nederland, som har parlamentsvalg 15. mars, før Frankrike og Tyskland følger på.
I alle de tre landene har høyre­populistiske partier høy oppslutning, og setter sitt preg på valgkampen. Selv om partiene ikke blir valgvinnere, påvirker de ­allerede de andre partiene i sine respektive land, fordi høyre-­populistene trekker dem i en mer nasjonalistisk retning. Både ­sosialdemokratiske, kristelige og konservative partier i hele Europa har blitt mye mer kritiske til EU, innvandring, frihandel og det multikulturelle samfunnet.
– De nederlandske sosial­demokratene var for eksempel klart pro-europeiske i begynnelsen av 90-tallet. Nå er de mer kritiske, sier de Wielde.

Felles for alle

Flyktning­krise, islamistisk ­terror, eurokrise, økende økonomisk ulikhet og misnøye med løsningene de politiske elitene tilbyr. Dette er tema som dominerer og som de ytterliggående høyrepartiene har som basis for sin politikk.
Pieter de Wilde, som selv er nederlender, mener at den største skillelinjen og konflikten i ­Europa i dag, er om globali­sering. Altså; de som er for ­liberale innvandringsregler, for ­frihandel og global kamp om klima, mot de som vil stenge grensene og som er imot frihandel og EU.
Kort sagt: De som vil åpne ­kontra de som vil stenge. Han kaller det kosmopolitene mot ­nasjonalistene: Konflikten går mellom to grupper velgere som finnes i alle vestlige land, og om en rekke tema som alle har å ­gjøre med globaliseringsprosessen.

---

Valgene i Europa

• Nederland: Parlamentsvalg 15. mars 2017. Gert Wilders leder det høyrenasjonalistiske Parti for frihet (PVV)
• Frankrike: Første runde av presidentvalget holdes­ 23. april. Marine Le Pen leder det ytterliggående­ partiet Nasjonal Front,
• Tyskland: Valg holdes 24. september. Frauke Petry leder populistpartiet Alternativ for Tyskland (AfD)

---

«Jeg tror demokratiet kan stå på spill i 2017. Så alvorlig er det»

—   Pieter de Wilde, førsteamanuensis ved NTNU

De Wilde er bekymret fordi­ høyrekreftene har gått fra å være marginale fenomener til å bli partier med bred, folkelig appell.
– Jeg tror demokratiet kan stå på spill i 2017. Så alvorlig er det.
Ubalanse. Pieter de Wilde tror det er mulig at noen land endrer seg direkte mot å bli autokrati; det som skjer når det som fungerer som balanse for makten, kommer i ubalanse. Han nevner trakassering av tradisjonelle medier og justisvesenet, og plassering av folk i viktige posisjoner – som USA, for eksempel, der Steve Bannon har kommet inn i presidentens innerste sirkel.

Slutt på EU?

De Wilde bruker et eksempel på verst tenkelige utfall: Hvis Marine le Pen blir valgt som president i Frankrike, kommer det en EU-avstemning, og blir det nei, er det slutten på EU.
Og det er ikke bra for demokratiet.

– Men vi har sett eksempler på at demokratier har kommet og gått. Det er minst tre eller fire bølger med demokratisering på 1900-tallet, blant annet fra kommunisme til demo­krati, Hellas, Spania og Portugal. Å bruke 30-tallets Tyskland som eksempel er fristende, men å sammenligne historiske perioder og hendelser også kan være misvisende, fordi det alltid vil være noe som er annerledes nå, enn for den hendelsen man sammenligner med.
– Det nye nå, er at nasjonalismen/populismen allerede har vunnet. Det viser både Brexit og valget av Donald Trump som president, mener De Wilde.
Sist høst sa forskeren Cas Mudde dette i et intervju med Vårt Land:
– Ytre høyre­ står nå sterkere i Europa enn noen gang siden 2. verdenskrig, men vi må ikke miste av syne at de utgjør en minoritet. I de ­aller fleste land er ytterliggående ­høyrepartier i beste fall tredje største parti, sa Mudde. Han regnes som en av verdens mest anerkjente forskere på ytre høyre i Europa og Nord-Amerika.

TRE LAND, TRE HØYREORIENTERTE PARTIER

Nederland

Parlamentsvalg 15. mars 2017. Gert Wilders leder det høyrenasjonalistiske Parti for frihet (PVV) og har en oppslutning på rundt 20 prosent. Nederland har et system som åpner for mange partier, og koalisjoner er nødvendig. ­Wilders sa i et intervju nettopp at det nåværende­ ­regjeringspartiet vil bli nødt til å samarbeide med PVV hvis velgerne støtter partiets motstand mot innvandring og EU.
– Det vil ikke skje, var statsminister Mark Ruttes­ kontante respons. Wilders har sammenlignet Koranen med Adolf Hitlers Mein Kampf og har kalt ­islamsk for en «ideologi som er trolig farligere enn nasjonalsosialisme».

Frankrike

Første runde av presidentvalget holdes­ 23. april. Marine Le Pen leder det ytterliggående­ partiet Nasjonal Front, og en rekke menings­målinger viser at hun kan vinne første runde av valget. Men de samme meningsmålingene viser at hun ser ut til å tape enten for sentrumskandidaten Emmanuel Macron eller Francois Fillon i andre og avgjørende runde 7. mai.
– De viktigste temaene er arbeidsledighet og sikkerhet, sier Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis, fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.
– Sikkerhet handler om kampen mot terrorisme. Det igjen henger sammen med flyktningekrisen og økende skepsis mot særlig ­radikal islam. Stadig flere ønsker å begrense­ innvandring og er for en restriktiv linje.­ ­Det går hånd hånd for franske velgere, mange, særlig på høyresiden, kobler flyktningestrøm og terror­isme, sier hun.
– Som Donald Trump når han beskriver syriske flyktninger som potensielle terrorister?
– Ja, helt klart. Dersom du sammenligner retorikken til Trump og le Pen på dette feltet, er formuleringene nesten ordrett, sier Aukrust. Hun legger til at det ikke bare er det ytre høyre som er islamskeptiske. Også det konservative partiet, med Francois Fillon i spissen, ønsker sterkere kontroll ved grensene.

Tyskland

Valg holdes 24. september. Frauke Petry leder populistpartiet Alternativ for Tyskland (AfD) som oppsto som et marginalt, høyre­orientert, eurokritisk parti i 2013. Fire år senere er det blitt Tysklands tredje største. Den siste uken har AfD riktignok sunket til rundt elleve prosent på meningsmålingene. Oppslutningen har særlig vært stor i det tidligere Øst-Tyskland. AfD vil fortsette i EU, men vil ut av eurosamarbeidet. De er svært kritiske til flyktninger, og har også blitt koblet til den islamkritiske organisasjonen Pegida. I familiepolitikken er de konservative, og ikke spesielt homo­liberale. I partiet finnes både liberalkonservative og ­nasjonalkonservative krefter. Det bygger opp til intern storm i partiet etter at en av profilene, Björn Höcke.­ I en tale nylig gikk Höcke sterkt ut og mente Tyskland burde innta en mer positiv holdning til sin historie og snakket nedsettende om holocaust-minnesmerket i Berlin.