Logg inn

Frykter for demokratiet i Europa

Valgvinder blåser over Europa, og noen frykter full storm.

– Det er fullt mulig å tenke slik: Vi kan ikke ta demokratiet for gitt lenger.
Det sier førsteamanuensis i ­Europastudier ved NTNU, Pieter de Wilde til Vårt Land. Han minner om at demokratiske styreformer ikke nødvendigvis alltid er i utvikling mot mer ­demokrati. Det kan like gjerne gå motsatt vei.
I år er det flere valg som kan få store konsekvenser og endringer for Europa. Først ut er Nederland, som har parlamentsvalg 15. mars, før Frankrike og Tyskland følger på.
I alle de tre landene har høyre­populistiske partier høy oppslutning, og setter sitt preg på valgkampen. Selv om partiene ikke blir valgvinnere, påvirker de ­allerede de andre partiene i sine respektive land, fordi høyre-­populistene trekker dem i en mer nasjonalistisk retning. Både ­sosialdemokratiske, kristelige og konservative partier i 
hele Europa har blitt mye mer kritiske til EU, innvandring, frihandel og det multikulturelle samfunnet.
– De nederlandske sosial­demokratene var for eksempel klart pro-europeiske i begynnelsen av 90-tallet. Nå er de mer kritiske, sier de Wielde.

 

Felles for alle

Flyktning­krise, islamistisk ­terror, eurokrise, økende økonomisk ulikhet og misnøye med løsningene de politiske elitene tilbyr. Dette er tema som dominerer og som de ytterliggående høyrepartiene har som basis for sin politikk.
Pieter de Wilde, som selv er nederlender, mener at den største skillelinjen og konflikten i ­Europa i dag, er om globali­sering. Altså; de som er for ­liberale innvandringsregler, 
for ­frihandel og global kamp om klima, mot de som vil stenge grensene og som er imot frihandel og EU.
Kort sagt: De som vil åpne ­kontra de som vil stenge. Han kaller det kosmopolitene mot ­nasjonalistene: Konflikten går mellom to grupper velgere som finnes i alle vestlige land, og om en rekke tema som alle har å ­gjøre med globaliseringsprosessen.

Valgene i Europa

Nederland: Parlamentsvalg 15. mars 2017. Gert Wilders leder det høyrenasjonalistiske Parti for frihet (PVV) 

Frankrike: Første runde av presidentvalget holdes­ 23. april. Marine Le Pen leder det ytterliggående­ partiet Nasjonal Front,

Tyskland: Valg holdes 24. september. Frauke Petry leder populistpartiet Alternativ for Tyskland (AfD) 

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer

Prøv Vårt Land digitalt i 3 uker gratis





Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne.

Les også

Idé

Det smale handlingsrommet

Nye byggeforskrifter er uttrykk 
for en samfunnsmessig 
omprioritering av verdier, 
mener professor i arkitektur.
 Omsorg for individet er 
erstattet med «fleksibilitet».
VALG I FRANKRIKE

Oversette katolikker uventet maktfaktor

SEKULÆRT LAND I Frankrike har porten mellom kirke og stat vært låst med hengelås. Men nå er religion valgkamptema.
LIKHETSKIRKEN

Skåret­ over samme lest

BISPEVALG Har du også lurt på hvorfor ­bispekandidatene i Nidaros er så like? – Det er blitt vanskeligere å ha ­avvikende syn innenfor Den norske­ kirke, mener MF-rektor Vidar L. ­Haanes.
#Islamicart

Jakter på guddommelige mønstre

«Islamsk kunst» var de vestlige kunsthistorikernes påfunn. I dag tar unge, muslimske kunstnere det i egne hender.
MIN TRO

Speilbilde snudde livskursen

Bente Johnsrud stod alene foran et stort speil, da hun plutselig så seg selv stående i sideskipet i Domkirken i Oslo.

Koranens norgeshistorie

Ideer Mens muslimenes hellige bok har havnet i sentrum for norsk samfunnsdebatt, er sporene i norsk kulturhistorie forsvinnende små.