Evig liv under teknologiens himmel

– Transhumanismen er en fattig utopi. Det eneste den tilbyr oss er mer av det samme forbrukersamfunnet drevet av teknologisk utvikling, sier den svenske skribenten Håkan Lindgren.

Han sikter til tankeretningen som mener vi bør forbedre menneskets natur ved bruk av vitenskapelige og teknologiske hjelpemidler. Blant kampsakene er genmodifisering av mennesket, kunstig intelligens og nedfrysing av døde kropper i håp om livsforlengelse.

– Samtidig er transhumanistene de eneste som faktisk tilbyr en dristig framtidsvisjon, i en tid preget av pessimisme, populisme og nostalgi rettet mot en innbilt fortid. Mange flere burde tenke framover og tenke stort, legger Lindgren til.

Han har nylig skrevet artikkelen «1900-talets fattigaste utopi» for tidsskriftet Vagant 3/2017, hvor han diskuterer den norske transhumanismedebatten de seneste årene.

Silicion Valley

Kort fortalt er transhumanismen en tankeretning som mener vi bør forbedre menneskets natur ved bruk av vitenskapelige og teknologiske hjelpemidler. Genmodifisering av mennesket, kunstig intelligens og kryoteknikk (nedfrysing av døde kropper i håp om livsforlengelse) er noen av kampsakene.

Da Vårt Land skrev om etableringen av det første transhumanistiske nettverket i Norge for tre år siden, bestod stiftelsesmøtet av 14 stykker på en restaurant i Drammen. Men selv om transhumanismen som bevegelse fortsatt er forholdsvis marginal, finner man igjen mange av ideene deres i en fortynnet utgave i dagens samfunn, mener den amerikanske skribenten Meghan O'Gieblyn.

– Særlig forestillingen om at teknologien kan løse sosiale problemer og gjøre oss til mer moralske mennesker. Dette er populære tanker i Silicon Valley, sier hun.

Tidligere i år skrev O'Gieblyn en kritikk av transhumanismen for det amerikanske tidsskriftet n+1.

– Teknologkritikeren Evgeny Morozov kaller dette «teknologisk solusjonisme», fordi man tror de avgjørende problemene i samfunnet og menneskenaturen bare er brister som teknologien kan løse ved å dytte oss i riktig retning. Man ser det også i interessen for kroppsperfeksjon, gjennom dietter og treningsprogrammer, som deler transhumanismens lengsler, sier O'Gieblyn.

Hun mener det er for lite offentlig diskusjon om de etiske sidene ved å «forbedre» menneskenaturen.

– Mesteparten av denne teknologien drives fram av private selskaper som offentligheten ikke får høre om før produktene er ute på markedet. Sånn halser den etiske debatten etter teknologiutviklingen, og det er ganske skremmende, mener hun.

---

Transhumanisme

• Ideologi som søker å forbedre mennesket gjennom medisinsk teknologi.
• Sentrale kampsaker er livsforlengelse, nanoteknologi og bruk av kunstig intelligens.
• Ordet ble først brukt av den britiske vitenskapsmannen Julian Huxley på 1940-tallet.
• Håkan Lindgrens tekst «1900-tallets fattigaste utopi» står på trykk i Vagant 3/2017.

---

Helt fra begynnelsen har vitenskapen vært inspirert av den kristne endetidslæren.

—   Meghan O'Gieblyn

Eugenikk

Også Hallvard Haug, som har en doktorgrad i vitenskapsteori ved Birkbeck, University of London, ser at transhumanismen har fått økende oppmerksomhet de seneste årene.

– Man har kjendiser som Tesla-gründeren Elon Musk, som i fullt alvor snakker offentlig om at vi lever i en simulasjon og at kunstig intelligens kan bli en eksistensiell trussel, sier Haug.

Han har forsket menneskets ønske om teknologisk selvforbedring gjennom historien, og omtaler transhumanismen som et produkt av det 20. århundrets sekulariseringsprosess, og en «teknologisering av evolusjonslæren».

– Man prøver å overføre evolusjonen til tanker om artsforbedring ved hjelp av teknologi, for eksempel ved å øke intelligensen. Det tidligste eksemplet på dette er eugenikken, som transhumanister gjerne ikke ønsker å snakke om – men dette er i absolutt til stede, særlig i tankene om genetisk modifisering.

Eugenikk er en rase- eller arvelære som fikk gjennomslag på siste halvdel av 1800-tallet. Grunnet kolonialismen og ikke minste nazistenes rasehygieniske program, fikk denne tankeretningen et kraftig tilbakeslag i forrige århundre.

Haug, som er bosatt i London, mener den norske transhumanismedebatten like mye handler om eugenikk.

– Om du for eksempel argumenterer for å legge til rette for økt intelligens i befolkning, for å løse for eksempel klimakrisen, argumenterer du ikke egentlig for en transhumanistisk posisjon, men en eugenisk.

Han mener transhumanismen vektlegger individet, mens eugenikken opererer på befolkningsnivå.

– Transhumanister argumenterer gjerne for at det er et samfunnsmessig gode at alle er mer intelligente, men først og fremst vil de selv være mer intelligente. Både moralsk og praktisk sett er det en ganske annen posisjon, sier Haug.

Religiøsitet

Meghan O'Gieblyn har bakgrunn som evangelisk kristen. Da hun mistet troen, meldte transhumanismen seg som et svar på fortvilelsen. Hun mener det er mange likheter mellom transhumanismen og den kristne eskatologien, altså endetidslæren.

– Begge ser for seg en framtid hvor menneskekroppen vil bli usårbar, skavanker vil forsvinne og jorda vil forandres til paradis. Som en tidligere troende er det også andre, ser jeg også en mer kuriøs parallell med synet på bortrykkelsen: Kristne venter på å bli rykket opp i skyene for å møte Gud, mens mange transhumanister venter på at menneskesinnet skal lastes opp i en nettsky.

Det viktigste fellestrekket for O'Gieblyn er det teleologiske historiesynet, altså forestillingen om at målet er gitt.

– I kristendommen uttrykkes dette ved fortellingen om forløsningen: Tanken om at alt som har skjedd på jorda går kulminerer i et nådens endepunkt. På samme måte tror transhumanister som Ray Kurzweil at alle tidligere epokers teknologiske utvikling leder fram mot Singulariteten – punktet hvor mennesket blir «posthumant».

«Singulariteten» er tidspunktet hvor man vil oppleve en kunstig intelligenseksplosjon som vil gjøre menneskets intelligens overflødig. Dataingeniøren Ray Kurzweil, som jobber som kunstig intelligens-utvikler for Google, er blant de mest prominente ambassadørene for denne tesen. Han mener singulariteten vil inntreffe i 2045.

O'Gieblyn påpeker at mange, iallfall i hennes hjemland, anser religion og vitenskap som motsetninger. Derfor har hun forsøkt å demonstrere hvordan vitenskapsfolk, helt tilbake til middelalderen, har brukt vitenskapen som et verktøy for å innfri Jesu løfter.

– Helt fra begynnelsen har vitenskapen vært inspirert av den kristne eskatologien. På 1800-tallet mente den russiske asketen Nikolai Federov at Bibelens profetier om udødelighet kunne realiseres gjennom vitenskapen. For meg er han og hans like «proto-transhumanister» som deler mange av ambisjonene til dagens transhumanister. Men ideene er samtidig eksplisitt kristne, sier O'Gieblyn.

Særlig vil hun trekke fram jesuittpresten Teilhard de Chardin, som på 1940-tallet forutså at teknologien ville frambringe tusenårsriket.

– Disse ideene ble så overtatt av vennen han, Julian Huxley, som trodde dette lot seg gjøre uten noen overnaturlig inngripen. Huxley var også den første som brukte ordet «transhumanisme», men på dette tidspunktet hadde det uttalt religiøse fundamentet forsvunnet.

Selv om transhumanismen er pakket inn i et teknologisk skall, har den et ganske sterkt element av religiøs mystikk rundt seg.

—   Hallvard haug, vitenskapshistoriker.

Okkulte røtter

Hallvard Haug mener også det gir mening å peke på religiøse trekk ved transhumanismen, selv om det ikke ligger noen systematisk teologi bak.

– Selv om den er pakket inn i et teknologisk skall, har den et ganske sterkt element av religiøs mystikk rundt seg. Mange av ideene i beskrivelsen av simulasjoner og informasjonsmetafysikken lener seg mot mye av tankegodset fra New Age-miljøet i California fra slutten av 1960-tallet. Disse var veldig teknologiorienterte og leflet også med det okkulte, sier Haug.

Den kanskje fremste eksponenten for transhumanismen i Norge, Ole Martin Moen, er enig i at transhumanismen deler mål med religionen.

– I Johannes' åpenbaring står det at «døden skal ikke være mer, heller ikke skrik eller sorg eller smerte». Det likner på transhumanistiske målsetninger, men transhumanister vil heller si at veien til paradis går via teknologi, sier Moen.

Han understreker at transhumanismen som sådan ikke er en vitenskapelig, men en normativ teori, altså at den diskuterer hva vi bør gjøre, med vitenskap og teknologi.

– Men det innebærer ikke at det er en teleologisk teori. Få transhumanister mener at historiens endepunkt er gitt, sier Moen.

Moen er filosof og leder forskningsprosjektet «Hva bør ikke kunne kjøpes og selges?» ved Universitetet i Oslo. For ham innebærer transhumanisme å bruke medisnisk teknologi, ikke bare til å gjøre syke mennesker friske, men å gjøre «de friske enda friskere».

– Hvorfor tror du transhumanismen provoserer så mange?

– Vi utfordres til å ta stilling til hva som er verdifullt. Sånn sett fungerer den litt på samme måte som et tankeeksperiment. Noen vil kanskje si at teknologier som vil endre oss er farlige. Men transhumanister sier bare at et mye lengre liv og et mye høyere lykkenivå er mål vi bør strebe henimot. Det tok lang tid for aper å bli trans-aper, altså mennesker. Jeg tror veien videre vil gå vesentlig fortere, sier Moen.

Evig liv

Blant flere transhumanisters visjoner er ønsket om å løse «problemet» med alderdom og død. På NRKs program Trygdekontoret i mars deltok Elizabeth Parrish, leder for det bioteknologiske selskapet BioViva. Hun har selv gjennomført radikal genterapi på seg selv, for å motvirke at cellene i kroppen eldes. Her heter det at aldring er den største sykdommen mennesket står ovenfor.

Ole Martin Moen har en avtale med livforlengelsesforeningen Alcore i USA. Denne innebærer at han betaler 1000 kroner i måneden, mot å bli fryst ned når han dør, i håp om at framtidens teknologi vil gjøre det mulig å vekke ham til live igjen.

– Er aldring menneskehetens største utfordring?

– Kanskje. Aldring er et enormt problem. Det dreper rundt 100.000 mennesker hver dag. Andre enorme problemer er menneskelig korttenkthet og aggresjon, måten vi behandler dyr og mangelen på global politisk samhandling, svarer Moen.

Han avviser kritikken om at transhumanismen blir en retning for de rike elitene som har råd til å nyte godt av framtidens medisinske teknologi. For Moen er dette et argument for mer omfordeling, og ikke mot teknologi som sådan.

Håkan Lindgren er lite imponert over transhumanistenes leting etter ungdomskilden.

– Så lenge vi ikke har funnet ut hva vi skal bruke livet vårt til, burde vi ikke ha det så travelt med å gjøre det evig. Ray Kurzweil har lite å si om dette, og har foreslått at bioteknologisk forbedrede kropper kan spise så mye de ønsker uten å bli feite. En fattigere utopi skal man lete lenge etter, sier Lindgren.

Aldring er et enormt problem.

—   Ole Martin Moen, filosof

Livskvalitet

I artikkelen i Vagant skriver Lindgren at transhumanistene gjerne vil «forbedre» mennesket, uten å nødvendigvis ha gode svar på hva «bedre» innebærer.

– De har ingen visjoner om hva som er et godt eller menneskeverdig liv. Dette blir pinlig tydelig når man lytter til dem. Alt de kan snakke om er kvantitet – lengre liv! mer intelligens! eksponensiell vekst! Til slutt høres de bare desperate ut. Tomheten i visjonen deres får dem bare til å kreve mer, i full fart mot uendeligheten. Det er ikke min oppgave å fortelle resten av verden hvordan et godt liv ser ut, men jeg skulle ønske at mange flere visjoner konkurrerte med transhumanistenes forestillinger om det gode liv, presiserer Lindgren.

Alt transhumanistene kan snakke om er kvantitet – lengre liv! mer intelligens! eksponensiell vekst! Ti slutt høres de bare desperate ut.

—   Håkan Lindgren

Hallvard Haug er ikke overbevist om at transhumanistene er dårligere til å definere «det gode liv» enn andre.

– Det er et strengt krav å skulle forklare hva som er det gode liv. Dette er et klassisk filosofisk spørsmål som de færreste kan gi enkle svar på, sier Haug.

For ham ligger svakheten i hvor urealistiske ideene deres faktisk er – det er mer fiction enn science.

– Stort sett alt transhumanistisk tankegods er rent fantasi. Det er så å si ingenting av det som faktisk eksisterer, men de tror det kommer til å eksistere.

Velkjente løfter

Moen er enig i at transhumanismen isolert sett ikke sier mye om hva som er et godt liv.

–  Men dersom man sette den ut i praksis, må den settes sammen med en visjon om hva som er et godt liv. Det finnes transhumanister blant både dydsetikere, pliktetikere og konsekvensetikere. Jeg tilhører den siste kategorien. Jeg vil maksimere lykke. Derfor tilhører jeg de blant transhumanistene som mener at det er viktig å bruke teknologi, ikke bare for å forbedre kroppene våre, men også å forbedre sinnene våre, slik at vi kan bli snillere, varmere og mer omtenksomme mennesker, sier Moen.

Meghan O'Gieblyn beskriver tapet av Gud som rystende. Hun mener transhumanismens appell ligger i løftet om at vitenskapen kan gjenopprette håpet om overskridelse som den samme vitenskapen har utslettet.

– Ønsker du å leve evig?

– Ja! Med min kristne oppdragelse ble jeg vant til tanken på det evige liv. Da jeg forlot kristendommen, var tapet av denne troen det vanskeligste å forsone seg med. Derfor ble jeg besatt av transhumanismen, som kunne innfri denne lengselen gjennom vitenskapen.

Hun sier at det er derfor hun er så skeptisk.

– Sekulariseringen har gått fort i USA. Jeg tror at transhumanismen forfører nettopp fordi tanken om evigheten er så kjent for oss, sier O'Gieblyn.