Tåken har lettet

To av verdenskunstens mest ikoniske bilder er renset for tidens skitt, lort 
og formørkelse. Det har kostet tre år og noen millioner kroner å rense dem, millimeter for 
millimeter. Nå skuer munken «nyvasket» ut igjen mot evigheten.

Reportasje

Det er kø utenfor Alte Nationalgallerie i Berlin, mange kommer langveisfra for å oppleve Munken ved havet og Klosteret i Eichwald – to av romantikkens viktigste og mest folkekjære bilder. Nå henger de der slik Caspar
David Friedrich én gang malte dem, og datiden så dem. Ingen malte seg inn i lengselen etter å finne
hvile i evigheten, som han. Det har trøstet mange. Folk står gjerne en time, noen to, foran bildene.

Ingen ting er så dyrt som å rense og restaurere mesterverker, mye står på spill. En liten glipp, og det er ødelagt. Nå skinner de to svære lerretene, som var dystre som graven, med et sanset alvor.

Merkes for livet

Med sin
naturfølsomhet og iakttakelsesevne fant den religiøse maleren Friedrich inn til det en merkes av for livet, om man først har sett det. Naturens ubotelige ensomhet, som Friedrich mente måtte være åpenbar for alle som sanser.

Han malte den eksistensielle angsten inn mot siste klang, ustanselig med en lengsel i motiv og farger – etter å stå på terskelen til det som ikke kan forklares, men åpenbares.

Tåke og måne

Friedrich er tåke, kveldsstemning, måne. Han var ankermann for den
romantiske ideen om at mennesket må gi tapt overfor naturen, når først naturen viser muskler og tar over.

---

Caspar David Friedrich

  • Kanskje den mest betydelige maleren innenfor europeisk romantikk. Født i Greifswald 1774, død i Dresden 1840.
  • Ikke særlig påaktet før Tate Gallery i London viste en stor utstilling med Friedrichs bilder i 1972.
  • Bildene hans er spredd rundt om i de store museene i Europa og verden ellers.
  • Nå er hans Munken ved havet og Klosteret i Eichwald restaurert tilbake til opprinnelsen – og er utstilt i Alte Nationalgallerie i Berlin.

---

Tåke og måne

Friedrich er tåke, kveldsstemning, måne. Han var ankermann for den
romantiske ideen om at mennesket må gi tapt overfor naturen, når først naturen viser muskler og tar over. Mennesket forsvinner ut av historien, mens ruinene er tilbake og mose og eføy vokser ut av sprekkene og tar over. Inne, mellom trærne, aner vi ofte kors i Friedrichs bilder - slik er det i de bildene som sterkest preges av hans religiøse sansing.

Går man inn i det skjønne, Guds skapte, er det ikke til å holde ut at ingenting varer evig. Gud er, og vi lengter.

Blått på plass

Nå henger Munken ved havet og Klosteret i Eichwald der – det første, strålende blått, ikke grønnbrunt som før – skyene varsler tordenvær som før tordenvær, men den lille skikkelsen i den store naturen streber mot himmel og forløsning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje