‘Lev lenge, dø fort’

– Mange spør hvorfor i all verden jeg gidder å gjøre dette her, men jeg liker jo å gjøre ting, sier Jens Haugen der han står og maler garderobene i Rønningen Kanvas barnehage på Røa i Oslo.

Ved nyttår tok 65-åringen sluttpakke fra en stilling som byggingeniør i Statoil, som en del av en større nedbemanning. Men Haugen liker ikke sitte på rumpa.

Han vil heller jobbe, for han bråvåkner klokka 6 om morgenen av gammel vane uansett.

– Jeg hadde gått på veggen hvis jeg ikke hadde hatt noe å gjøre altså, sier han.

Surfe på bølgen 

Den norske befolkningen blir større, og den blir eldre.

Andelen av befolkningen som er 70 år eller mer kommer til å dobles de neste 30 årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Hver tredje nordmann vil være over 65 i 2040.

Det kan fort bli dyrt. For om vi lar oss rive med av stereotypiene, vil en stor del av befolkningen da enten være på jordomreise, på en golfbane, i en norskelandsby på spanskekysten eller skrøpelig og ensom på et sykehjem.

Å ha en tredjedel av ladet på ferie eller i en sykeseng er dårlig samfunnsøkonomi. Pensjon er dyrt for velferdsstaten, og hele 30 prosent av kommunale budsjetter går allerede til helse og omsorg.

Men eldrebølgen kan visstnok bli en god opplevelse for alle. Vi må bare lære oss å surfe på den.

Ressursbølgen

– Det ligger enormt med ressurser og erfaring hos de eldre som ikke blir utnyttet. Derfor bruker vi ofte begrepet ressursbølgen, ikke eldrebølgen, sier Wenche Frogn Sellæg.

En skulle kanskje tro at 79-åringen var innstilt på å slappe av litt på sine eldre dager, etter en lang karriere som overlege, stortingspolitiker for Høyre og innehaver av en rekke ministerposter. Men ved fylte 72 tok hun like greit en master i kunsthistorie, og de siste fire årene har hun ledet Statens seniorråd, som er statens rådgivende organ for seniorpolitikk.

– Det er et problem at eldre ofte blir fremstilt som en byrde. Vi må endre måten vi tenker på det å bli gammel, slik at pensjonsalderen representerer en ny mulighet, ikke et endestopp, sier hun.

Den siste tiden har riktignok gitt henne grunn til optimisme, forteller Sellæg.

Som én av 21 aktører fra privat, offentlig og ideell sektor har Seniorrådet vært en del av et program for samfunnsinnovasjon ved navn Floke, i regi av innovasjonsselskapet Æra.

I løpet av våren 2017 var prosjektets mål å nøste opp i den såkalte demografifloken, altså eldrebølgen, på eget initiativ. Det hadde vært noe det.

– Det har vært en helt ny måte for meg å jobbe med seniorsaker på, som vi helt klart burde gjøre mer av i Norge, sier hun.

---

Eldrebølgen

• Begrepet «Eldrebølgen» brukes for å beskrive en endring i aldersfordelingen av befolkningen, der andelen eldre i samfunnet kommer til å øke betraktelig.
• Høye fødselstall i etterkrigstiden, samt forbedret helse og høyere levealder er blant årsakene til dette.
• I 2040 vil en tredjedel av samfunnet være over 65 år. Kilde: European Commition Annual Ageing Report.
• De senere årene har tallet på nordmenn over 67 år økt med ca. 36 prosent. Kilde: SSB
• Andelen av befolkningen som er 70 år eller mer kan komme til å dobles de neste 30 årene. Kilde: SSB

---

Demografifloken

At eldrebølgen ikke bare er et samfunnsproblem, men også en innovasjonsmulighet, er tesen til Floke.

Det ambisiøse programmet er finansiert av aktørene selv, men ikke som ren filantropi. Aktørene tror det kan være lønnsomt for dem å være en del av løsningen.

Resultatet er en portefølje på 15 konsepter ved navn Tidsrom, som ble lansert 20. juni i Næringslivets hus. Alt fra tjenester for trening, livsløpsboliger og mat, til et eget kunnskapssenter, er tenkt å gjøre eldrebølgen til en god opplevelse for staten, de eldre og næringslivet.

I samme bygg som Floke presenterte sine løsninger, delte Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ut sluttpakker til 50 ansatte over 60 år i fjor, samtidig som de skulle ansette 25 nye arbeidstakere. Bedriften er slettes ikke alene om å la nedskjæringer gå utover de eldste arbeidstakerne.

De mest erfarne, virker også å være lettest å bli kvitt. Men det som for en forvitrer, for den andre glitrer.

Generasjon i medvind

Neste generasjon eldre er ikke bare flere, men blir trolig også mer krevende enn dagens eldre, mener forskningssjef ved velferdsforskningsinstituttet Nova ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Britt Slagsvold.

Hun er en av landets fremste eksperter på aldring og livsløp, og leder blant annet det omfattende studiet «Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon» (NorLAG).

– Dagens pensjonister har hatt det tøffere enn fremtidige generasjoner eldre, som har seilt med medvind i mange saker, sier Slagsvold, som peker på at verdier knyttet til å være til nytte står sterkt hos de eldre i dag.

Den gode jobben generasjonene fra etterkrigstiden gjorde med å bygge landet opp igjen, gjorde livet enklere for deres barn.

De neste generasjonene eldre vil ha betraktelig høyere utdanningsnivå og bedre helse, som gjør gruppen mer ressurssterk. Men dette vil også føre til at enkeltpersoner stiller høyere krav til å få brukt kompetansen sin i jobb og frivillig arbeid, tror hun.

---

Eldre

• 97 prosent av personer over 60 år sier de ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Kilde: NyAnalyse
• Eldre er en kjøpesterk gruppe, og hadde et forbruk på 252 milliarder norske kroner i 2016. Kilde: NyAnalyse
• 81 prosent av pensjonister oppgir at de har treningsøkter på minst 30 min, en til flere ganger i uka. Kilde: Pensjonistundersøkelsen 2015
• Eldre jobbet frivillig til en verdi av 25 milliarder i 2016. Kilde: Pensjonistundersøkelsen 2016

---

Myten om forfall

– Forestillinger om at eldre har dårligere arbeidsevne og produktivitet er utbredt, men sterkt overdrevet. Mange beholder både evner og motivasjon opp i høy alder, sier Slagsvold.

Filosofen Simone de Beauvoir skrev om det i sitt essay «Alderdommen» allerede i 1970. Samfunnet har en tendens til å hylle den friske og arbeidsføre «ungdommen», mens alderdommen behandles med en form for avsky.

Hun tegner et dystert bilde av de gamle som tilsidesatt og avskrevet, ute av stand til å bidra til økonomisk vekst.

Siden de Beauvoirs tid har det blitt lettere å skjule og utsette aldring. Dessuten er teknologiske fremskritt i ferd med å utfordre våre holdninger om aldring og arbeidsliv.

Tanker om transhumanisme, altså at mennesker kan radikalt forbedres gjennom teknologi, eller at digitalisering av arbeidslivet kan gjøre det aktuelt å innføre borgerlønn, er ikke lenger like fjerne.

Det kan diskuteres om holdningene knyttet til alderdom har endret seg særlig siden syttitallet, men innsatsen knyttet til å bekjempe den, har i alle fall aldri vært større.

---

Utfordringene

• Dette må eldrebølgen takleI 2030 vil det 40.000 sykehjemsplasser for personer med demens, mot 28.000 i dag. Kilde: REDIC
• I 2035 vil det være en underdekning på minst 57.000 helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere. Kilde: SSB
• 3 av 10 personer over 70 år beskriver seg selv som ensomme. Disse har dobbelt så høy risiko for svekket funksjonsevne. Kilde: SSB
• 1 av 3 seniorer som ikke deltar i frivillig arbeid i dag, kunne tenkt seg å bli frivillig, men får ikke muligheten på grunn av manglende tilrettelegging. Kilde: NyAnalyse

---

Forventinger

Alderen i seg selv fjerner ikke mulighetene for gode arbeidsprestasjoner, viser forskningen på Nova.

Den peker derimot på behovet for å angripe stereotypiene om eldre som lite produktive, ettersom disse i seg selv kan begrense prestasjoner og arbeidsevne i arbeidslivet.

– Vi vet fra forskningen at forventinger har stor kraft på folks psyke, sier Slagsvold.

Men det å skulle forberede seg på alderdommens svekkelser, ved å tilrettelegge bolig og holde seg ved god helse, og samtidig forberede seg på å være aktiv og bidra som eldre, kan være problematisk, tror hun.

– Personlig har jeg tro på å oppfordre folk til å se for seg en aktiv alderdom, uten store funksjonstap – og så ta motbakkene når de kommer. Svært mange beholder jo god helse opp i høy alder, sier Slagsvold.

Alderdom på timeplanen

Da Statens Seniorråd spurte fokusgrupper med 40 til 50-åringer om hvordan de ønsket alderdommen sin, hadde mange ikke tenkt over spørsmålet i det hele tatt, forteller Wenche Frogn Sellæg.

– Livsplanlegging er ikke noe folk driver med. Kanskje fordi pensjonsalderen ligger så langt frem i tid, sier hun.

Dette til tross for at selv den minste utflukt nå gjerne planlegges måneder i forveien i familiens felleskalender på mobilen. Noen planlegger til og med hvilken tid på året ungene skal fødes, slik at pappapermen kan legges til sommerferien og ungene får fordelen av å være eldst i kullet sitt.

Flere av konseptene i innovasjonsprogrammet Floke tar sikte på å hjelpe oss med planleggingen, enten det er helse, bolig eller arbeid, forteller Sellæg.

Jo fler eldre som holder seg friske, bor lenge hjemme, bruker sin kompetanse og tar vare på hverandre, jo bedre er det. Både for oss selv og for velferdsstaten.

Fremtidige meg

«Lev lenge, dø fort», er et av ordtakene aktørene i Floke bruker flittig. Å leve lenge ved god helse for så å få en rask og smertefri avslutning på livet, er drømmen for både mennesket og velferdsstaten.

Sivilingeniøren Jens Haugen har i alle fall ingen planer om å leve kort og dø sakte.

– Det er masse liv i meg fortsatt. Jeg tror faktisk ikke jeg har vært syk på 25 år, sier han, og legger til at han synes det er ille at mange ser på de eldre som mindre effektive.

– Vi kan jobbe like fort som de yngre, vil jeg påstå.

Så lenge han er i god fysisk form ønsker han å bidra så lenge han klarer. Det kan kanskje være litt ensformig med malejobb i lengden, men så lenge han har noe å gjøre, er Haugen fornøyd.

– Moren min sitter hjemme og ser på Tour de France nå. Hun liker egentlig ikke sport, men hun ser vel på omgivelsene og sånt.