Logg inn

Frykter 
spioner og angivere i kirken

I en stappfull kjeller 
i Groruddalen samles eritreere til 
gudstjeneste. Men stadig flere anklager 
kirken for ikke å være åpne om hvem de er.

Søndagsgudstjenesten har allerede vart i flere timer. Prestene og diakonene var på plass før soloppgang for å forberede seg. Før man kommer inn i gudstjenesterommet, må man tråkke over hundrevis av par med sko. Rommet er hellig, så fottøy er forbudt. De 150 stolene i lokalet er opptatt. Like mange sitter på gulvet, eller står langs veggene og på gangen. Kvinnene på høyre side, mennene på venstre.

– Vi pleier å være så mange, forteller Dawit Haile Kuflu, prest i den eritreisk-ortodokse menigheten i Oslo.

Luften dirrer av kroppsvarme, røkelse og krydder fra den tradisjonelle, eritreiske matretten wat. Liturgien er delvis på språket tigrinja, og på ge’ez – et språk som bare brukes som liturgisk språk innenfor eritreiske og etiopiske ortodokse og katolske kirker – i tillegg til hos etiopiske jøder.

Flyktet fra regime

Eritreerne på gudstjenesten er flyktninger. Noen har flyktet etter krigen mellom Etiopia og Eritrea på 90-tallet. De fleste har flyktet fra 
regimet til president Isaias Afwerki – et regime som regnes som et av de mest undertrykkende i verden.

En av dem som har tatt til motmæle mot Afwerki, er patriarken i Den eritreisk-ortodokse kirke, Abune Antonius. På midten av 2000-tallet forlangte han at regimet skulle løslate fengslede kristne. Han avviste også et krav fra regimet om å ekskommunisere 3.000 medlemmer av Medhane Alem, en ortodoks søndags­skolebevegelse.

Den eritreisk-ortodokse kirken er en av fire godkjente trosretninger i landet. Rundt halvparten av befolkningen tilhører kirken, og regimet kunne ikke akseptere at en av de viktigste religiøse lederne i landet ikke danset etter deres pipe. Dermed grep de inn og avsatte patriarken. 89-årige Antonius sitter nå i husarrest på 11. året og skal ha svært dårlig helse, ifølge internasjonale rapportører.

LES ANALYSE: Historien om en frigjøring som gikk galt

Kristne arrestert

– Det at den ortodokse kirken i Eritrea ikke har kommet med offisiell, åpen kritikk om situasjonen i landet, viser at de er regimelojale, forteller Eritrea-kjenner Kjetil Tronvoll, professor ved Bjørknes høyskole.

I motsetning til den ortodokse kirken i landet har den katolske tatt tydelig til motmæle mot regimet.

– De leverte fundamental, kritisk analyse av den politiske
situasjonen, undertrykkelsen og menneskerettighetsbruddene, og advarte mot samfunnsmessig kollaps, sier han.

De siste månedene har myndighetene i Eritrea slått hardt ned på kristne som ikke tilhører en av de godkjente trosretningene. Menneskerettighetsgruppen Christian Solidarity Worldwide (CSW) rapporterer at flere hundre kristne er arrestert i raid i hovedstaden Asmara og andre byer. Prester fra den ortodokse kirken deltar under arrestasjonene.

– Disse raidene er sjeldent intense og harde, melder CSW, ifølge Christian Post.

Den eritreisk-ortodokse kirke

Den eritreisk-ortodokse tilhører den orientalsk-
ortodokse-kirkefamilien. 
De skilte seg fra resten av kristenheten etter konsilet 
i år 451 fordi de ikke anerkjente Kristi to naturer.

Den eritreiske grenen springer ut av den koptisk-ortodokse kirken, og fikk sin selvstendighet så sent som i 1998. Den er dermed den yngste av de orientalsk-
ortodokse kirkene.

Som trossamfunn er 
kirken mye eldre fordi den har eksistert helt siden 
kristendommen var stats­religion i kongeriket Aksum på 300-tallet.

Litt under halvparten av eritreerne, cirka 2 millioner, tilhører kirkesamfunnet.

De orientalsk-ortodokse kirkene styres av hver sine patriarker. Den eritreiske 
patriarken har sittet i hus­arrest siden 2006.

I Norge er menighetene registrert som om lag 15–20 selvstendige trossamfunn. De største er Oslo (868 godkjente medlemmer i 2016), Trondheim (405), Kristiansand (775), Rogaland (Sola, 341), Asker og Bærum (234), Grenland (314) og Bergen (555).

Vårt Land har oversikt over fire eritreiske menigheter som ikke anerkjenner den eritreiske bispesynoden: Jørpeland, Stavanger (Hinna), Oslo og Hammerfest.

Kilde: Wikipedia/Regjeringen/Vårt Land

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer

Prøv Vårt Land digitalt i 3 uker gratis





Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne.

Les også